Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

1. Prosedyrer og undersøkelser

1.1 Prosedyrer før og etter undersøkelser og inngrep

Sist faglig oppdatert: 01.01.2009

Finn Wesenberg

Ved sykdom hos barn er det ofte nødvendig med supplerende undersøkelser og inngrep for å utrede tilstanden. Flere av disse undersøkelser og inngrep krever forberedelse, informasjon og ev. samtykke av barnet og/eller pårørende når barnet er mindreårig.

Vurdering av indikasjonsstilling og risikomomenter

Ved enhver undersøkelse og inngrep må man vurdere indikasjonen for prosedyren mot ev. risiko for barnet for å gjennomføre prosedyren. Vanlig blodprøvetaking, rtg undersøkelser som ikke krever sedasjon eller narkose, EKG, spirometri osv. er prosedyrer med liten risiko og krever ingen spesielle tiltak. Langvarig prosedyrer i narkose som skopier, biopsitaking, MR osv. medfører en viss risiko som alltid må veies mot nødvendigheten av undersøkelsen og inngrepet.

Dokumentasjon

Ved undersøkelser og inngrep som er av risiko for barnet, må man dokumentere i barnets journal indikasjonen for prosedyren, komplikasjoner hyppigere enn 1 % som er forbundet med selve prose­dyren, og at barn og pårørende er informert om målsetting med og den fare som er forbundet med prosedyren. Noen institusjoner krever også skriftlig, informert samtykke i barnets journal ved f.eks. narkose og kirurgiske inngrep.

Barnelegens oppgave

Ved mange sykdommer vil barnelegen være den første som kommer i kontakt med barnet og pårø­rende. Barnelegens oppgave er å sikre en helhetlig vurdering av tilstanden og samle informasjon om tilstanden, og sammen med samarbeidspartnere initiere en adekvat utredning og behandling. Barnelegen må dokumentere ovenfor samarbeidspartnere indikasjonen for supplerende undersøkelsen og inngrep.

Nødvendige blodprøver og forberedelser

Mange undersøkelser og inngrep krever forberedelser. Barnet må forberedes, ev. leke seg gjennom spesielle situasjoner, bli kjent/trygg på personalet, ha pårørende/kjente med seg osv. Det er en viktig oppgave å gjøre barnet trygg i situasjonen slik at det mestrer prosessen.

For enkelte prosedyrer er svar på enkelte blodprøver nødvendig før prosedyren for å redusere faren for komplikasjoner. For biopsier og andre invasive prosedyrer: Hb, Trombocytter, INR, Kefotest, ev. blodtype og forlik. Før narkoser noe varierende, men oftest: Hb, elektrolytter, ev rtg thorax.

Bruk av narkose, overvåking, premedikasjon og sedasjon

En del undersøkelser og inngrep er smertefulle eller krever at barnet ligger stille. Narkose eller seda­sjon er derfor nødvendig. Godt samarbeid mellom anestesilege, pediater og den som utfører prose­dyren er derfor nødvendig. Anestesipersonalet har ansvaret for premedikasjon og gjennomføring av narkose. Ved bruk av sedasjon må den som har ansvaret for gjennomføringen være kvalifisert for dette. Oftest er det anestesipersonale eller pediatere med adekvat bakgrunn (bl.a. kjennskap til bruk av ventilasjonsutstyr) som gjennomfører sedasjon. Overvåkingen må være adekvat, tilgjengelig sur­stoff, ventilasjonsutstyr og pulsoksymetri er et minimum. Der hvor anestesi/sedasjon gjennomføres må det foreligge skriftlige prosedyrer for dette.

Ansvarsforhold ved rekvisisjon og utførelse av invasive inngrep

Den som har ansvaret for behandlingen av barnet dokumenterer indikasjonen for inngrepet. Den som utfører inngrepet har ansvar for å godkjenne indikasjonen, og har ansvar for utførelsen og for ev. komplikasjoner som måtte oppstå. Enhver må sette grenser for egen kompetanse. Dersom den som utfører inngrepet er en annen en den som har stilt indikasjonen, har den som utfører prose­dyren alltid et selvstendig ansvar for inngrepet. Godkjente prosedyrer bør foreligge.

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Finn Wesenberg