Innholdsfortegnelse

1. Prosedyrer og undersøkelser

1.6 Pediatriske referanseverdier

Sist faglig oppdatert: 01.11.2022

Henviser nå til www.brukerhandboken.no

Historisk sett har referanseområder for barn i stor grad vært basert på pasientdata, men det foreligger nå studier der man også har benyttet data fra friske barn. En arbeidsgruppe fra Norsk selskap for medisinsk biokjemi (NSMB) har i samarbeid med Norsk barnelegeforening inkludert pediatriske referanseområder og kliniske beslutningsgrenser i den Nasjonale brukerhåndboken i medisinsk biokjemi («Brukerhåndboken»).

Fra 2022 anbefales det at man derfor slår opp i den Nasjonale brukerhåndboken i medisinsk biokjemi for pediatriske referanseverdier: www.brukerhandboken.no

Da denne brukerhåndboken ennå ikke har oppdatert referanseverdier for alle analyser vedlegges versjonen fra 2011 som et pdf-dokument i dette avsnittet, men der det finnes oppdaterte referanseverdier anbefaler vi at man primært bruker disse. 

Generelle kommentarer

De største endringene i biokjemiske analytter skjer i nyfødtperioden (0 til 1 måned), hos spedbarn (1 til 12 måneder) og i forbindelse med pubertet. Under følger noen eksempler:

  • De første 3 til 4 levemåneder skjer det store endringer i hematologiske parametere, når føtalt hemoglobin erstattes av voksent hemoglobin, og store føtale erytrocytter erstattes av små erytrocytter som gradvis øker i størrelse frem til pubertet. 
  • Spedbarn har høye kreatinin-konsentrasjoner de første ukene etter fødsel, etterfulgt av laveste verdier fra 2 til 7 måneders alder, og deretter en gradvis økning som følge av økt muskelmasse. 
  • Beintilveksten er uttalt de første leveårene og i puberteten, noe som gjenspeiles i store svingninger i konsentrasjonen av alkalisk fosfatase. 
  • I forbindelse med modning av binyrebark og gonadefunksjon under pubertet vil en rekke hormonelle endringer finne sted. Ettersom pubertetsstart varierer, må man ta stilling til barnets utviklingsnivå ved vurdering av referanseområder for flere analytter. 
  • Kjønnsspesifikke referanseområder vil for de fleste medisinsk-biokjemiske analytter kun være aktuelt etter puberteten.

Alle sykehuslaboratorier bør ha pediatriske referanseområder, men ettersom det er krevende å etablere dette selv, så kan informasjonen i «Brukerhåndboken» benyttes på norske sykehus. 

Noen analytter påvirkes av metodeforskjeller, og laboratoriene på ulike sykehus må da ta stilling til om de enkelte referanseområdene må endres i henhold til laboratoriets egen metode. Kommentarer om metodeforskjeller vil i «Brukerhåndboken» være publisert under fanen «For laboratoriet».

Referanseområder beskriver ofte de sentrale 95 % av verdiene i en gitt populasjon. Disse referanseområdene er veiledende og må tolkes med skjønn. For noen analytter kan angitte referanseområder ha hopp mellom alderstrinn, som ikke gjenspeiler de reelle, gradvise fysiologiske endringene. For mange analytter vil det også være betydelig individuelle aldersvariasjoner avhengig av vekstfase og modningsgrad. De angitte aldersspesifikke referanseområdene vil derfor ikke alltid være relevante for den enkelte pasient. 

Referanseområder for vitaminer og mineraler vil variere i forhold til inntak og sier ingenting om optimal status. For slike analytter er det innført kliniske beslutningsgrenser basert på oppdatert litteratur og bruk av data.

Norsk selskap for medisinsk biokjemi (NSMB) sin arbeidsgruppe for «Etablering av referanseverdier og aksjonsgrenser hos barn» har bestått av følgende personer: 

  • Anne-Lise Bjørke Monsen, Haukeland universitetssykehus
  • Ingrid Alsos Lian, St. Olavs hospital
  • Ingrid M. Hardang, Akershus universitetssykehus
  • Per Thorsby, Oslo universitetssykehus
  • Maria Averina og Claus Klingenberg, Universitetssykehuset i Nord Norge
  • Trine Lauritzen, Vestre Viken sykehus
  • Thomas Hundhausen, Sørlandet sykehus
  • Ann Helen Kristoffersen, Paul Kjetel Lillemoen, Pétur Júlíusson og Andre Greger Madsen alle Haukeland universitetssykehus 

 

Publisert 2006: Claus Klingenberg

Revidert versjon 2009: Anne-Lise Bjørke Monsen