Godt samarbeid mellom henvisende lege og radiolog er en forutsetning for at adekvate undersøkelser velges, spesielt ved vanskelige problemstillinger. Det er veldig viktig at relevante kliniske opplysninger fremkommer i henvisningen og at det fremsettes en klar problemstilling som den radiologiske undersøkelsen skal svare på.

Barn er ikke «små voksne» og har et helt annet sykdomspanorama enn den voksne befolkningen. Radiologiske undersøkelser på barn bør derfor planlegges, utføres og tolkes av radiografer og leger med spesiell kompetanse innenfor barneradiologi. Det skal være lav terskel for å konferere med barneradiologisk avdeling ved universitetssykehus.

Ultralydundersøkelser

Ultralyd bør brukes som førstevalg ved undersøkelse av en rekke organer/anatomiske strukturer (hjerne hos nyfødte, thyroidea, halskar, hjerte, lymfeknuter, thymus, intraabdominale organer, ledd etc.) og ved en rekke vanlige tilstander (bløtvevstumores, pleuraeksudat, perikardeksudat, ascites, abscesser etc.) hos barn. Farge-Doppler og flow-målinger gir ofte viktig og nødvendig tilleggsinformasjon.
Elastografi er en ny ultralydmetode som bla. kan brukes til å vurdere grad av fibrose i lever og stivhet i tumores.
UGAP (Ultrasound guided attenuation parameter) er en metode for å kvantifisere steatosegrad i lever.

Ultralydundersøkelser er relativt rimelige, non-invasiv, medfører ikke behov for sedering og gir ingen strålebelastning. Den største ulempen ved ultralydundersøkelser er operatør-avhengighet.

Kontrastmidler «Sonovue» beregnet for ultralydundersøkelser er godkjent for intravesikal bruk hos barn til vurdering av vesikoureteral refluks. «Sonovue» er ikke godkjent for intravenøs bruk hos barn i Norge, men brukes regelmessig off-label til dette.

Radiografi

Vanlige røntgenundersøkelser uten kontrast er mye brukt hos barn. RG thorax er fortsatt den klart viktigste og vanligste enkeltundersøkelsen. Med dagens teknikker får man god bildekvalitet med bruk av mindre stråledose enn tidligere. Ellers brukes røntgen hovedsakelig i vurdering av ben og bløtdeler, oversikt abdomen m.v.

Røntgenundersøkelser med perorale kontrastmidler brukes ved undersøkelse av gastrointestinaltractus og ved vurdering/gjennomlysning av hypopharynx og øsofagus, ventrikkel og duodenum. Ved mistanke om tynntarmspatologi følges passasjen gjennom hele tynntarmen til colon, og passasjetid samt eventuell patologi beskrives. Ved mistanke om aspirasjonstendens benyttes vannløselig kontrastmiddel. Ved uavklart nivå for en mistenkt obstruksjon i tarmen er det vanlig å begynne med rtg. colon, for deretter å gå videre med en tynntarmspassasje.

Rtg. undersøkelser med kontrastmidler gitt intravenøst (urografi) eller intravesicalt (MUCG) brukes ved urologiske problemstillinger.

Computertomografi (CT)

Med moderne CT teknikker kan undersøkelsene gjøres relativt raskt, det er derfor ofte ikke behov for dyp sedering, selv av de minste barna. Bildekvaliteten er også stort sett meget god og det er mulighet for både to- og tredimensjonale rekonstruksjoner.
Ulempen med CT er fortsatt en betydelig strålebelastning. Størrelsen på denne er avhengig av både utstyr og ikke minst hvilken protokoll man bruker, men helt generelt kan en CT undersøkelse i dag tilsvare mellom 1–4 års naturlig bakgrunnsbestråling. Rtg. thorax kan tilsvare ca. 3 dagers naturlig bakgrunnsbestråling.

Hos barn er man spesielt opptatt av å holde stråledosen så lav som overhodet mulig, samtidig som vi er avhengige av god romoppløsning i bildene for å få frem fine nok detaljer. Det er viktig at det benyttes egne CT protokoller for barn for å holde stråledosene nede.
Grunnet høy stråledose bør CT kun brukes på barn når andre modaliteter (ultralyd, MR) ikke kan gi like god informasjon. Eksempler på indikasjoner for CT hos barn er vurdering av lungepatologi, medfødte hjertefeil, karpatologi, akutt abdomen, traumer, hjerneslag, tinningben, bihuler.

Magnetisk resonanstomografi (MR)

Det har de seneste årene vært en rivende utvikling innen MR teknologi. Mange ulike sekvenser gir store muligheter til å skreddersy undersøkelsen i forhold til problemstillingen, og både dynamiske studier, funksjonelle fremstillinger, angiografiske teknikker og spektroskopi er tilgjengelig. MR gir overlegent best anatomisk fremstilling i CNS. To- og tre-dimensjonale teknikker gir også meget god fremstilling av store luftveier, urinveier, galleganger (MRCP) og hjertet og de store kar. MR tynntarm kan brukes ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og ev. IBD-komplikasjoner. MR egner seg imidlertid fortsatt ikke helt optimalt til f.eks. å vurdere lungeparenkym.

Vedr. intravenøst Gadolinium (Gd) kontrastmiddel ved MR av barn: Gd kan føre til en sjelden, men meget alvorlig tilstand som kalles nefrogen systemisk fibrose (NSF) [2–4]. NSF er kun sett hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, og svært sjelden hos barn. Med tanke på NSF er det imidlertid anbefalt forsiktighet med bruk av Gd-kontrast i det første leveåret. Hvis kontrast skal gis anses sykliske Gd-kontrastmidler som tryggest. Generelt for barn med nedsatt nyrefunksjon gjelder at hvis kreatinin-verdien er forhøyet (aldersavhengige refeanseverdier, se kap. 1.6) og GFR målt eller estimert er < 30 ml/min/1,73m² bør indikasjonen for MR undersøkelse med Gd-kontrast nøye revurderes.

Ulempen ved MR undersøkelser hos barn er undersøkelsestiden, som fortsatt er relativt lang. Det betyr at små barn vanligvis må ha dyp sedering eller narkose for å få gjennomført disse undersøkelsene. Ingen strålebelastning er imidlertid en stor fordel kontra CT, spesielt ved behov for gjentatte undersøkelser.

Referanser

• Radiation Risks and Pediatric Computed Tomography (CT): A Guide for Health Care Providers (www.cancer.gov).
• Penfield JG. Nephrogenic systemic fibrosis and the use of gadolinium-based contrast agents. Pediatric Nephrology. 2008; 23:2121-9.
• Christiansen RE, et al. Nefrogen systemisk fibrose ved bruk av MR-kontrastmiddel. Tidsskr Nor Legeforen. 2009; 129:180-2.
• Retningslinjer for bruk av MR kontrastmidler, Barneseksjonen, Bilde- og intervensjonsklinkken, OUS-RH (mars 2009).

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Bjarne Smevik og Claus Klingenberg
2010: Bjarne Smevik og Claus Klingenberg

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.