Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Amputasjoner

Biomekanikk ved bruk av benprotese

Sist faglig oppdatert: 04.04.2024

Jette Schack

Biomekanikk er læren om de mekaniske prinsippene som virker på biologiske systemer, basert på Newtons fysiske lover. Biomekanikken omfatter de mekaniske kreftene som er spesielt knyttet til muskel-skjelettsystemet (Norsk Medisinsk leksikon). 

Når vi snakker om biomekanikk ved bruk av benprotese så snakker vi om hvordan protesen (og kreftene den trykker på kroppen med) påvirker kroppsfunksjonene og gangen. Gangfunksjonen til en person som bruker benprotese vil være et resultat av en dynamisk interaksjon mellom protesen, kroppsfunksjoner/-strukturer, aktiviteter, personlige faktorer, omgivelsene samt den generelle helsetilstand jfr. ICF (1) 

Generelt, uavhengig av amputasjonsnivå og protesetype, ser man ofte et karakteristisk gangmønster hos protesebrukere som viser en økning av steglengden på protesesiden, økt standfase på gjenværende ben, økt skrittbredde, økning av lengden på «double support», endring i bekkenets bevegelser samt en økt lateralfleksjonsbevegelse av trunkus (2).  Generelt ser man flere gangavvik og et mer asymmetrisk gangmønster ved transfemoralt amputerte sammenliknet med transtibialt amputerte (2). 

Gangavvikene hos benprotesebrukere kan overordnet relateres til enten pasienten eller protesen:

  • Pasienten
    • Redusert muskelstyrke
    • Kontrakturer
    • Smerter
    • Stumpens form og manglende myodese
    • Redusert trygghet til protesen
    • Redusert kroppsbevissthet eller dårlige vaner
  • Protesen

    • Ikke best mulig innstilling av alignment
    • Valg av komponenter
    • Ikke gunstig tilpasning av protesehylsen

Det rapporteres ofte at det å gå med en protese krever mer energi. Energikravene avhenger blant annet av amputasjonsnivået og årsaken til amputasjonen. Gjennomsnittlig er kravene følgende (3): 

  • Gange ved transtibial amputasjon av ikke vaskulær årsak: 12% økning i energibehov 
  • Gange ved transtibial amputasjon av vaskulær årsak: 36 % økt energibehov
  • Gange ved transfemoral amputasjon av ikke vaskulær årsak: 41% økt energibehov
  • Gange ved transfemoral amputasjon av vaskulær årsak: 102% økt energibehov. 

Ressurser for videre lesning

Ytterligere informasjon om typiske gangavvik: https://www.physio-pedia.com/Gait_deviations_in_amputees 

Referanser

  1. Organization WH. International Classification of Functioning, Disability and Health: ICF. Geneva: World Health Organization; 2001.
  2. Varrecchia T, Serrao M, Rinaldi M, Ranavolo A, Conforto S, De Marchis C, et al. Common and specific gait patterns in people with varying anatomical levels of lower limb amputation and different prosthetic components. Human Movement Science. 2019;66:9-21.
  3. Ettema S, Kal E, Houdijk H. General estimates of the energy cost of walking in people with different levels and causes of lower-limb amputation: a systematic review and meta-analysis. Prosthet Orthot Int. 2021;45(5):417-27.

Jette Schack er spesialfysioterapeut og PhD og arbeider ved Sophies Minde Ortopedi AS.