Søknad om ortopedisk hjelpemiddel. Ulike problemstillinger

Regelverk

Det finnes et omfattende regelverk rundt «ortopediske hjelpemidler» som alle spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering må kjenne til: Folketrygdloven kap. 10 og respektive forskrift (regulerer og detaljerer lovteksten med hjemmel i loven), rundskriv (departementets tolkning av loven) og vedlegg (gir ytterligere presisering/detaljering), se NAV sine hjemmesider (se nedenfor).

Ortopediske hjelpemidler omfatter blant annet proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. Folketrygden dekker utgifter til anskaffelse, justering og reparasjon.

Søknaden

Det er pasienten som søker om dekning av utgifter, men spesialist med «rekvisisjonsrett» må fylle ut søknadsskjema. Spesialist i Fysikalsk medisin og rehabilitering og i Ortopedi har «generell rekvisisjonsrett» for ortopediske hjelpemidler, noen andre spesialister (nevrologer, revmatologer, indremedisinere og barneleger) har avgrenset rekvisisjonsrett.

Søknaden må signeres av legen og pasienten. Ortopediingeniør fyller ut supplerende opplysninger, spesielt når det dreier seg om kostbare komponenter. Søknaden sendes deretter til NAV.

NAV fatter vedtak basert på opplysninger gitt under pkt. 2 «Legeerklæring» på søknadsskjemaet. Det er spesielt viktig å beskrive nedsatt funksjon og forventning for funksjonsforbedring ved bruk av omsøkt hjelpemiddel. Vilkåret for at et ortopedisk hjelpemiddel blir innvilget er: Funksjonsnedsettelsen skal være vesentlig og varig (>2år) og det ortopediske hjelpemiddelet skal være hensiktsmessig og nødvendig for å oppnå funksjonsforbedring. Ved ikke varige funksjonsnedsettelser der det er nødvendig med midlertidige ortopediske hjelpemidler blir ikke refusjon innvilget, da hjelpemiddelet da vurderes som et behandlingshjelpemiddel. Utgiftene til disse må helseforetaket dekke. Unntak er pes equinovarus og pes adductus. Etter gjeldende regelverk dekkes ikke utgifter til nattortoser.

Valg av ortopedisk verksted

Når søknaden er innvilget, må pasienten henvende seg til et ortopediverksted med rammeavtale med NAV for å få laget/tilpasset hjelpemidlet. Pasienten har rett til «fritt verkstedsvalg» (blant verksteder med rammeavtale) og spesialisten som fyller ut søknad må informere pasienten om dette. Reiseutgifter til og fra verkstedsbesøk innen samme helseregion dekkes av NAV.

Definisjon av ulike typer ortopediske hjelpemidler

• Proteser er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av en kroppsdel i et bevegelsesorgan.
• Ortoser skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et støtte- eller bevegelsesorgan. Eksempler er ortopediske korsetter og skinner som stabiliserer ledd når lammelse eller svekkelse har ført til problemer med stabilisering.
• Spesiallagde fotsenger regnes som ortoser og korrigerer feilstillinger, avlaster ømme områder eller fordele belastningen jevnt under fotsålen. Fotsenger kan normalt benyttes i alminnelige sko.
• Innleggsåler (dekkes ikke).
• Aktivitetshjelpemidler dekkes for personer <26 år, de >26 år må søke om refusjon (egenandel er 10% av kostnaden, men maksimum kr 5000).

 Referanser

NAVs side om ortopediske hjelpemidler: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/hjelpemidler/andre-hjelpemidler/ortopediske-hjelpemidler

Reinhild Lange er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og allmennmedisin. Hun jobber som overlege ved avd fys med og rehab i Sørlandet Sykehus og har fagansvar for ortopedisk rehabilitering.

Jørun Fjærbu er autorisert ortopediingeniør og jobber ved Blatchford Ortopedi Kristiansand.

Søkeord: ortopediske hjelpemidler, ortoser, fotsenger