Definisjon og forståelsesmodell

Spesialisert rehabilitering er en planmessig prosess der målet er at pasienter med funksjonsnedsettelser skal oppnå best mulig funksjon, mestring og deltakelse [1-5]. Prosessen er forankret i en biopsykososial forståelsesmodell som integrerer biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som gjensidig påvirker personens funksjonsevne [3-5]. Den spesialiserte prosessen er kunnskapsbasert og kjennetegnes av systematisk samhandling mellom pasient, pårørende og et tverrfaglig team [3-8].

Rehabiliteringsprosessen og ICF-rammeverket

ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health) benyttes som rammeverk for å systematisere sammenhengen mellom helsetilstand, kroppsfunksjoner, aktivitet og deltakelse, sett i lys av miljømessige og personlige faktorer [3-5]. En spesialisert rehabiliteringsprosess følger en syklus bestående av kartlegging, målsetting, intervensjon og regelmessig evaluering [3-5]. Målsetting fungerer som prosessens «driver» og utformes etter SMART(ER)-prinsippet (Spesifikke, Målbare, Attraktive, Relevante, Tidsavgrensede, Etiske og Ressursinnsats) [6,7].

FMR -spesialistens faglige lederskap

FMR-legespesialisten kombinerer medisinsk diagnostikk og prognostisering med spesialisert funksjonsdiagnostikk og faglig ledelse av et tverrfaglig team, i litteraturen omtalt som «the medicine of functioning» [3,4,9,10]. Den faglige ledelsen innebærer å ha det overordnede ansvaret for å operasjonalisere pasientens behov, be om individualiserte tiltak fra ulike profesjoner og sikre at rehabiliteringsplanen er kunnskapsbasert. Dette innebærer blant annet å vurdere pasientens «natural history» – om funksjonsnedsettelsen er som forventet – samt analysere rasjonale og kost/nytte for ulike intervensjoner basert på kunnskapsgrunnlag og pasientens rehabiliteringsbehov. Som leder av det tverrfaglige teamet har legen det overordnede ansvaret for kvaliteten på rehabiliteringsprosessen og «sluttproduktet». Legen skal fasilitere produktive teammøter og løse faglige uenigheter. Dette krever bevissthet rundt egen lederstil, evne til å fange opp pasientens behov, relevant kunnskap og systemforståelse.

FMR legespesialistens lederskap i det tverrfaglige teamet utøves på tre nivåer [11]: 

1. Ledelse i et pasient- og pårørendeperspektiv: Sikre at prosessen er i tråd med pasientens fokus og behov, fange opp endringsprosesser og tilpasse kommunikasjonen ved kognitive- og/eller innsiktsvansker.
2. Ledelse av det tverrfaglige teamets arbeidsprosess: Fasilitere produktive teammøter, løse faglige uenigheter og fremme integrert tverrfaglighet fremfor særfaglige sololøp. Bør forstå hvordan egen væremåte virker på teamdynamikken og være lydhør for teammedlemmenes innsikt og erfaringer. 
3. Ledelse i et system-perspektiv: Ansvar for god ressursutnyttelse, etterlevelse av nasjonale retningslinjer og samhandling med andre legespesialiteter og eksterne aktører som primærhelsetjenesten og NAV.

Personlig kompetanse

For en troverdig lederposisjon i det tverrfaglige team kreves selvinnsikt og bevissthet om egen kompetanse [9-11].  «Kjernekvadranten kan være et nyttig verktøy for å forstå personlige styrker (kjernekvaliteter), fallgruver, utfordringer og allergier mot andres atferd [12], mens kompetanse kan defineres som det samlede uttrykket av ens kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier. 

Avslutning

Gjennom faglig ledelse, kunnskapsbasert praksis og målrettet samhandling sikres optimal kvalitet og ressursutnyttelse i spesialiserte rehabiliteringsforløp. En vellykket prosess krever at legen fungerer som en leder som erkjenner egne begrensninger, viser tillit til kollegers kompetanse og balanserer pasientens fokus med teamets samlede ressurser.

Referanser

1. Forskrift rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256 
2. Helsedirektoratet (nettside). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator 
3. European Physical and Rehabilitation Medicine Bodies Alliance. (2018). White Book on Physical and Rehabilitation Medicine (PRM) in Europe. Chapter 3. A primary medical specialty: the fundamentals of PRM Eur J Phys Rehabil Med. 2018;54(2):177-85.
4. Wade DT. What is rehabilitation? Clin Rehabil. 2020;34(5):571-83.
5. Anette Ramm-Pettersen (red), Eirik Helseth (red), Hanne Flinstad Harbo (red). Kpt 39 Habilitering og rehabilitering av barn og voksne med nevrologisk sykdom og skade. Nevrologi og nevrokirurgi - fra barn til voksen. 8. utgave, ISBN 9788245046571. Fagbokforlaget 2024
6. Wade, DT. Goal setting in rehabilitation: an overview of what, why and how. Clin Rehabil. 2009;23(4):291-95
7. Siegert RJ og Levack WMM (red). Rehabilitation Goal Setting. Theory, Practice and Evidence. ISBN: 9780429106828.  CRC Press Inc 2014.
8. De Lisa (ed). Physical medicine & Rehabilitation. The rehabilitation team (Chpt 13): System based practice. ISBN: 0781798191, 9780781798198. Philadelphia: Wolters Kluwer 2010
9. Wade, DT.. What attributes should a specialist in rehabilitation have? Seven suggested specialist capabilities in practice. Clinical Rehabilitation, 34(8), 995-1003. 
10. European Physical and Rehabilitation Medicine Bodies Alliance. (2018). White Book on Physical and Rehabilitation Medicine (PRM) in Europe. Chapter 7. The clinical field of competence: PRM in practice. Eur J Phys Rehabil Med. 2018;54(2):230-60. 
11. Conradi S, Månum G. FMR legen som leder av spesialisert tverrfaglig rehabiliterings-arbeid. Notat intern fagutvikling på Sunnaas sykehus. Nesodden: Sunnaas sykehus 2014.
12. Ofman D. Kjernekvadranten - en liten modell for stor selvinnsikt. ISBN  9788283840261. Oslo: Flux forlag 2022

Grethe Månum er legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, med doktorgrad og master i helseadministrasjon fra Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo. Hun jobber som fag- og forskningsansvarlig overlege på Beitostølen Helsesportsenter og er også førsteamanuensis ved Institutt for Helse og Samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.