Bakgrunn

Diabetes mellitus type 1 skyldes insulinmangel.

Etiologien til type 1 diabetes er ukjent, men pasienten har en arvelig disposisjon for diabetes. Man vet ikke hva som medfører ødeleggelse av de insulinproduserende beta-cellene i pankreas. I prediabetesperioden kan man påvise autoantistoffer i blodet.

Norge har en høy forekomst av type 1 diabetes. I rekordåret 2022 ble det påvist 512 nye tilfeller av diabetes type 1. Årlig får ca 400 barn og ungdom (0–17 år) diagnosen. I 2024 var det > 3300 barn (1–17 år) med type 1 diabetes i Norge.

Ca. 25 % har ketoacidose ved diagnosetidspunkt. For behandling av diabetisk ketoacidose se akuttveileder.

Symptomer og funn

Fire klassiske symptomer: Tørste, rikelig vannlating (eventuelt med sekundær enurese), slapphet og vekttap.

Diabetes debuterer ofte i forbindelse med interkurrent sykdom.

Vær oppmerksom på symptomer på ketoacidose: Oppkast, magesmerter, dehydrering, kussmaul respirasjon, acetonlukt fra ånde, sløret bevissthet, lavt blodtrykk/hurtig puls ses (se kapittel om diabetisk ketoacidose).

Barn under to år kan ha atypisk sykehistorie med alvorlig presentasjon som infeksjon, magesmerter, oppkast, diaré eller bare redusert allmenntilstand. Ha lav terskel for å sjekke blodsukkeret.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen er oftest åpenbar pga. anamnese, klinisk undersøkelse og høyt blodsukker. Ved tvil vektlegges HbA1c ≥ 48 mmol/mol. Om man er i tvil (type 2 eller MODY diabetes?), kan man gjøre peroral glukosebelastning, se kapittel om type 2 diabetes.

Behandling og opplæring

Nyoppdaget diabetes mellitus er en akutt situasjon som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i barneavdeling 1–2 uker uansett klinisk tilstand med henblikk på stabilisering og opplæring. Mor og far fritas fra arbeid i henhold til §9.13 (opplæringspenger) og §9.11 (pleiepenger) for en periode.

OBS: Ikke glem å ivareta krisereaksjoner i familien.

Primær stabilisering

Prøver ved innkomst:

• Blod: Blodglukose, syre-base, kreatinin, ketoner, elektrolytter, osmolalitet, hematologiske prøver, HbA1c. Vurder blodkultur ved mistanke om infeksjon.
• Urin: Glukose og ketoner, kontrolleres til normalisering (ketoner < 1)

Blodprøver til Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for diabetes hos barn og unge (Barnediabetesregisteret) når/dersom foreldrene har samtykket: Barnediabetesregisteret (BDR) - Oslo universitetssykehus HF.

De som innkommer i god allmenntilstand, uten dehydrering og brekninger, og dessuten blodprøver med mild eller ingen diabetisk ketoacidose, kan behandles med p.o. væske og hurtigvirkende insulin s.c.

Metabolsk balanse skal oppnås innen 1–2 dager.

Initial insulinbehandling

• Ofte brukes hurtigvirkende s.c. insulin hver 3.–4. time det første døgnet. Husk å måle blodsukker og gi insulin også om natten.
  • Første dose: 0,1 E/kg s.c. (0,05 E/kg dersom < 5 år)
  • Repeter deretter dosene hver 3.–4. time inntil s-glukose er rundt 15 mmol/L.
  • Eventuelt kan man gi insulin med insulinpumpe (se avsnitt nederst for pumpebehandling).
  • Første måltid kan oftest inntas noen timer etter innleggelse, og bør være sammensatt, med passe stor mengde karbohydrater. Barna spiser ofte hver 3.–4. time, og måltidet kan gis samtidig med (første) planlagt insulindose. Man gir da en samlet dose insulin som er regnet ut fra kroppsvekt + en forsiktig dose insulin for karbohydratene. Se avsnittet "Karbohydratvurdering" under.

Etter stabilisering

• Så snart som mulig, ofte på 2. dag, og helst så fort man har normalisert pH, begynner man å sette langtidsvirkende insulin.
  • Man kan beregne insulinbehovet de første par dagene utfra disse tallene:
    • Prepubertale barn: 0,7–1,0 E/kg/døgn
    • Eldre barn: 1–2 E/kg/døgn
    • OBS: Forhold som gjennomgått ketoacidose og pubertet øker insulinbehovet.
• Denne døgndosen av insulin vil fordeles slik:
  • 30–50 % som langtidsvirkende insulin.
    • Dosen deles på to, morgen og kveldsdose
    • Man trenger ofte større andel av døgndosen til kveldsdose enn morgendose.
• Resten fordeles som hurtigvirkende insulin som gis som 6–8 måltidsdoser.
  • Noen bruker også karbohydrat-insulin forhold (KI) (se under) for å vurdere utgangspunkt for måltidsinsulin.
• Hurtigvirkende insulinanaloger (Fiasp^®, NovoRapid^®) har maksimal effekt etter 1–3 timer og liten effekt etter 4–5 timer. NovoRapid^® skal helst settes 10–15 min før måltidet, mens Fiasp^® settes rett før måltidet.
• Langtidsvirkende insulinanaloger brukes (Tresiba^® og Lantus^®, doseres en gang i døgnet.

Måltidsinsulin/Karbohydrat-vurdering

Når det skal gis insulin til måltid må man regne ut hvor mye insulin man skal gi til antall gram karbohydrat som inntas. Dette kalles karbohydrat-insulin-forhold (KI), og sier hvor mange gram karbohydrat 1E insulin dekker:

• Det empiriske utgangspunktet er tallet 500 (300 for frokost, da er insulinbehovet høyere).

Eks.: Barnets vekt 25 kg:

• Frokost: 300/25 = 12. 1E insulin dekker 12 gram karbohydrat til frokost.
• Alle andre måltider: KI 500/25 = 20. 1E insulin dekker 20 gram karbohydrater.

Man justerer om dosen er riktig ved å vurdere glukoseverdi før og 2 timer etter matinntak. KI justeres til en får verdier 1,5 timer etter måltidet som er litt høyere enn før måltidet, men i ønsket område 6–8 mmol/L.

Justering av høyt blodsukker

Når man er ferdig med den initiale stabiliseringen av blodsukkeret, korrigerer man blodsukker. Her benyttes en korreksjonsfaktor (KF) basert på barnets insulinsensitivitet. Utgangspunktet er tallet 100.

Eks.: Barnets vekt 25 kg, KF = 100:25 = 4, dvs. at 1E senker blodsukkeret med 4 mmol/L.
For å beregne korreksjonsdose, deler man forskjellen mellom aktuelt blodsukker og ønsket blodsukker med KF (f.eks. (13–5):4 = 2 E).

De første dagene og ofte ukene vil både KI- og insulinsensitiviteten endre seg en del, avhengig av blodsukkerutvikling og metabolsk balanse i kroppen.

Videre behandling og opplæring

Etter noen dager har man som regel grunnlag for å lage et tilpasset behandlingsopplegg for pasienten utfra en helhetsvurdering. Insulinbehandlingen skal tilpasses barnets matinntak, livsstil, døgnrytme og personlige forutsetninger - ikke motsatt. Utstrakt grad av individualisering er nødvendig.

Mangeinjeksjoner/pennbehandling

Dette innebærer basal-bolus-prinsippet, dvs. at langtidsvirkende dekker kroppens behov, mens hurtigvirkende gis til måltidene (karbohydratene) og for å korrigere høye glukoseverdier, dvs. 4 eller flere doser daglig.

Insulinpumpe

Leverer kun hurtigvirkende insulin med en nål som ligger subcutant og byttes minimum hvert tredje døgn. Den store fordelen er muligheten til å etterligne en fysiologisk insulinprofil. I tillegg gir den økt fleksibilitet knyttet til justeringer både av bolus og basaldose, og det finnes funksjoner som kan gi mer insulin ved for høyt blodsukker, og mindre når blodsukkeret er for lavt.

Ved bruk av pumpe fra start vil døgndosen vanligvis initialt settes til 0,6–1,0 E/kg med 30–40 % som basaldose. Små barn trenger relativt sett høyest basaldose fra ca. kl 20–24, men ungdommer høyest fra ca. kl 3–8.

De alle fleste velger kontinuerlig glukosemåling (CGM). Her får man også trendpiler og forløp som gir tilleggsinformasjon.

Undervisningsemner

Det er viktig at familiene helt fra starten involveres i behandlingen. Så snart de blir trygge skal de utføre praktiske prosedyrer som utregninger, injeksjoner etc. med veiledning fra helsepersonell.

Karbohydratvurdering er avgjørende for beregning av riktig insulindose i forhold til inntak. Opplæring om sunt kosthold og kostens innflytelse på insulinbehov er en sentral del av opplæringen.

Informasjon og opplæring av barnet og foreldre er ressurskrevende. Den er omfattende og må systematiseres ved punktvis plan med sjekkliste. Det er viktig å individualisere opplæringen slik at den når fram til familien ut fra deres forutsetninger og situasjon. Familien må tidlig få orientering om utredning, behandling og opplæringsplan.

Tema som bør dekkes i undervisningen

• Praktisk:
  • Blodsukkermåling/avlesning på GCM, injeksjonsteknikk og insulinpenn
  • Karbohydratvurdering, beregning av måltidsinsulin
• Teori:
  • Diabetes mellitus er insulinmangel med ukjent årsak. Ingen har gjort noe feil.
• Informasjon om kosthold (ofte ved KEF)
• Insulin
  • Hvordan virker insulin i kroppen?
  • Hvorfor må det settes subcutant?
  • Insulintyper
• Håndtering av diabetes
  • Mål for blodsukker (morgenblodsukker, time in range, HbA1C)
  • Opplæring i korreksjonsfaktor og karbohydrat–insulin forhold (KI)
  • Håndtering av hypoglykemi
    • Disponerende faktorer (som trening, for mye insulin)
    • Behandling: Nesespray med glukagon (Baqsimi): For barn > 1 år: 3 mg administrert i ett nesebor.
    • Når barnet har respondert på behandlingen skal det gis karbohydrater per oralt for å forebygge tilbakefall av hypoglykemi.
    • Dersom man ikke har kontroll på situasjonen eller manglende respons, ringes 113. Det er sjelden nødvendig med innleggelse i sykehus dersom barnet kommer til seg selv.
• Håndtering av hyperglykemi
  • Disponerende faktorer (som stress, infeksjon)
  • Korreksjon av høyt blodsukker, og beregne korreksjonsdose
  • Gjenkjenne og behandle (begynnende) ketoacidose
    • Vurderes dersom barnet/ungdommen har magesmerte, kaster opp og har redusert allmenntilstand.
    • Årsaker er oftest for lav insulintilførsel (f.eks. uteglemt dose, knekk på pumpeslange, pumpenål glidd ut), økt insulinbehov (interkurrente infeksjoner) og kan utvikles raskt, spesielt ved svikt av insulinpumpe.
    • Sørg for måling av blod-, ev. urinketoner.
• Håndtering av annerledesdager som bursdag/festdager, reiser o.l.
• Forholdsregler ved trening
• Håndtering av infeksjoner med feber
• Håndtering av gastroenteritt
• Resepter, trygdestønader
• Senkomplikasjoner
• Norges diabetesforbund (lokalforening, foreldre-barn gruppe)
• Aldersavhengig: Røyking, alkohol, svangerskap

Permisjon tillates når familiens kunnskapsnivå tilsier det. Under oppholdet bør familien ha kontakt med ernæringsfysiolog, sosionom og ved behov og tilgang psykolog/BUP. Det må planlegges tidlig oppfølging på poliklinikken.

Oppfølging etter utskrivelse

Vær oppmerksom på ofte raskt fallende insulinbehov pga. egenproduksjon og økt fysisk aktivitet de første dagene og ukene etter hjemreise.

Diabetessykepleier og barnelege samarbeider med barnet/foreldrene for å få en individuelt tilpasset oppfølging, insulinbehandling, oppnå best mulig metabolsk kontroll og opprettholdt livskvalitet. I takt med vekst og modenhet må barnet være aktiv deltaker i behandlingen.

Årskontroll med rapportering til barnediabetesregisteret.

Prosedyrer og verktøy

• Up to date: Type 1 diabetes mellitus in children and adolescents: Epidemiology, presentation, and diagnosis

Referanser

• Barnediabetesregisteret. Årsrapport 2024: Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne  og ungdomsdiabetes. Oslo: Oslo universitetssykehus; 2025.
  Tilgjengelig fra: https://www.kvalitetsregistre.no/49ea80/siteassets/dokumenter/arsrapporter/barn-diabetesregisteret/barnediabetesregisteret_arsrapport-for-2024.pdf
• Bachran R, et al. Basal rates and circadian profiles in continuous subcutaneous insulin infusion (CSII) differ for preschool children, prepubertal children, adolescents and young adults. Pediatric diabetes 2011; 13(1):1-5.
• de Bock M, et al. ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines: Glycemic Targets. Hormone Research in Paediatrics. 2024; 97(6):546-54.
• Rasmussen VF, et al. Proportion of basal to total insulin dose is associated with metabolic control, body mass index, and treatment modality in children with type 1 diabetes: A cross-sectional study with data from the International SWEET Registry. J Pediatr 2019; 215:216-22
• Nóvoa Medina Y, et al. Development and Methodology of the 2024 and 2026 ISPAD Clinical Practice Guidelines. Horm Res Paediatr. 2025 Dec 8. Available from: https://karger.com/hrp/article-pdf/doi/10.1159/000549927/4477863/000549927.pdf

Anbefalt lesning

• Hanås R. Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne: bli ekspert på din egen diabetes. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2021.

Tidligere versjoner

Publisert 2006: Pål R. Njølstad, Hans-Jacob Bangstad og Kristin Hodnekvam
Revidert 2010: Pål R. Njølstad, Hans-Jacob Bangstad og Kristin Hodnekvam
Revidert 2017: Pål R. Njølstad, Hans-Jacob Bangstad og Kristin Hodnekvam
Revidert 2020: Heiko Bratke, Hans-Jacob Bangstad og Pål R. Njølstad

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.