Bakgrunn

Et individs vekst og slutthøyde er avhengig av dets genetiske utgangspunkt, inkludert etnisk gruppe. I tillegg til normale hormonelle forhold er adekvat ernæring nødvendig. Langvarig, eventuelt kro­nisk sykdom, og i sjeldne tilfeller psykososial deprivasjon vil kunne påvirke tilvekst negativt.

Føtal vekst

Barnets genotype samt maternelle forhold er avgjørende for fosterets tilvekst.

Placentas funksjon er viktig, og forhold som svekker denne vil påvirke fosteret negativt. Placenta har endokrine funksjoner i det den produserer vekstregulerende hormoner.

Normal vekst av fosteret er avhengig av både ernæring, oksygenering samt adekvat mengde insulin.

Postnatal vekst

Figur: ICP-vekstmodell publisert i Acta Pædiatr Suppl 350: 70-94, 1989, J. Karlberg

Den postnatale vekstperioden deles i 3 komponenter, jf. ICP-modellen (J. Karlberg).

Den første komponenten (Infancy) er preget av rask, men decelerende vekst, og flater ut i løpet av de 2–3 første leveår. Føtale vekstfaktorer er viktigere enn veksthormon i denne perioden.

Den neste komponenten (Childhood) begynner ved ½–1 års alder, og kommer altså i tillegg til spe­barnsveksten. Fra 3 års alder er childhood-komponenten den avgjørende, og den viktigste vekst­faktor er veksthormon.

Kryssing av percentiler i løpet av de 2 første leveår er ofte normalt, og barnet finner oftest sin nye «kanal» i løpet av denne perioden. Dette er spesielt uttalt ved konstitusjonelt forsinket vekst og utvikling.

Den tredje og siste komponenten (Puberty) adderes til childhood-komponenten ved pubertet. Pubertetskomponenten er vanligvis på 20–25 cm for jenter, og 25–30 cm for gutter – uansett når puberteten starter. Pubertetstilveksten er i denne størrelsesorden for alle de etniske grupper der dette er undersøkt.

Siden childhood-komponenten er avtagende vil den totale veksten i puberteten bli mindre jo senere puberteten starter. Ved tidlig normal pubertet vil den totale veksten i perioden bli større. Slutt­høyden for barn med tidlig eller sen normal pubertet blir normal siden aktuell høyde ved pubertets­start er enten lavere eller høyere enn barn som går i pubertet til normal tid.

Tilveksten i pubertet reguleres av kjønnshormoner, både direkte og gjennom modifikasjon av sekre­sjon og virkning av veksthormon. Maksimal veksthastighet sees gjerne 2 år etter pubertetsstart.

Måling av vekst og tilvekst

Fram til 2 års alder måles barnets lengde liggende, deretter måles høyde stående.

Data plottes i barnets percentilkurve. De kurver for høyde, vekt og hodeomkrets som brukes i dag kom i 1988. Nye vekstkurver for barn fra 0–19 år  er utarbeidet  på bakgrunn av data fra Vekststudien i Bergen. WHO har utarbeidet vekststandard for barn i alderen 0–5 år. Det er foreløpig ikke avklart hvilken standard som skal brukes for barn i alderen 0–5 år.

Ved hjelp av repeterte (½–1 års mellomrom), standardiserte målinger kan barnets til­veksthastighet i cm/år beregnes.Tilvekstkurvene er utarbeidet i England, men kan godt brukes i Norge.

Når barn er født prematurt bør man korrigere for prematuritet første 1–2 år ved å vurdere barnet utifra om det skulle vært født til forventet termin og ikke utifra kronologisk alder.

Prosedyrer og verktøy

• Normal growth, UpToDate
• Pediatric endocrinology, UpToDate

Referanser

1. Juliusson, PB et al: Vekstkurver for norske barn. Tidsskr. for Den norske legeforening 2009;129: 281 -6.
2. Bærug et al: Verdens helseorganisasjons nye vekststandard for barn under 5 år. Tidskr. Nor Lægeforen 2007: 127:2390-4.

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Hilde Bjørndalen