Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder
Nevromuskulære sykdommer
Trening ved nevromuskulære sykdommer
Sist faglig oppdatert: 02.11.2026
Andreas Dybesland Rosenberger
Individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening anbefales ved arvelige nevromuskulære sykdommer. Målet er å bedre eller vedlikeholde kapasitet og funksjon og motvirke følgene av inaktivitet. Rådene nedenfor gjelder primært voksne og må tilpasses diagnose, symptombilde og individuelle mål (1–4).
Kunnskapsgrunnlag
Arvelige nevromuskulære sykdommer omfatter mange sjeldne (<1:2000) og ulike diagnoser. Små utvalg og variasjon i intervensjoner og utfallsmål begrenser fortsatt sikkerheten i kunnskapsgrunnlaget. Systematiske oversikter viser varierende effekt av styrke- og utholdenhetstrening, og resultater fra én diagnose kan ikke uten videre overføres til andre (1,5).
På en workshop i regi av European Neuromuscular Centre (ENMC) var det bred enighet om at individuelt tilpasset trening er trygt og gunstig ved muskelsykdommer. Rådene om dosering og oppfølging bygger på forskning og klinisk erfaring og må tilpasses pasientens diagnose og funksjonsnivå (2). I en randomisert studie av 91 voksne med ulike nevromuskulære sykdommer ga seks måneder med hjemmebasert utholdenhetstrening og veiledning bedre VO₂-peak enn vanlig oppfølging. Studien viste ingen sikker forskjell i daglig fysisk aktivitet, fysisk funksjon eller livskvalitet (3)
Grunnleggende forutsetninger
Muskelsvakhet kan skyldes primær muskelaffeksjon eller tap eller dysfunksjon av motoriske nerveceller og perifere nerver. Fett- og bindevevsomdanning kan begrense kapasiteten i affisert muskulatur, men er ikke en felles forklaring på svakhet eller treningsrespons ved alle diagnoser. Treningseffekten vil blant annet avhenge av gjenværende muskelfunksjon, sykdomsstadium og treningsdose (4,6).
Ved muskeldystrofier må risikoen ved høy mekanisk belastning vurderes særskilt. Trening med utelukkende eksentriske kontraksjoner frarådes i ENMC-konsensusen (2). Dette er ikke et generelt forbud mot eksentriske innslag i vanlig bevegelse. Ved metabolske myopatier kreves diagnosespesifikke råd om belastning, pauser og energitilførsel (2,6).
Ved kjent eller mistenkt hjerte- eller respirasjonsaffeksjon bør treningen planlegges i samarbeid med relevant behandlingsmiljø. Behov for vurdering av hjertefunksjon, lungefunksjon og ventilasjon avklares ut fra diagnose, symptomer og planlagt belastning (4,6).
Anbefalinger for fysisk aktivitet og trening
Treningen bør ta utgangspunkt i aktiviteter og mål som er meningsfulle for personen. Doseringen i tabellen nedenfor er et praktisk utgangspunkt, ikke en standardresept for alle nevromuskulære sykdommer. Start lavere ved behov, og tilpass belastning og pauser til funksjonsnivå, øvrig hverdagsbelastning og restitusjon (2,4,6).
Treningsform | Intensitet og utførelse | Frekvens | Omfang og progresjon |
Utholdenhet | Moderat opplevd anstrengelse ved oppstart. Omtrent 3 på Borg CR10 kan være veiledende som utgangspunkt. | Omtrent 3 dager/uke | Begynn gjerne med korte bolker. Øk gradvis mot 10–30 minutter samlet per økt, og eventuelt videre etter mål og toleranse. |
Styrke | Lett til moderat motstand som tillater kontrollert utførelse gjennom bevegelsesbanen. Tilpass belastningen til muskelgruppe, treningsmål og respons. | 2–3 dager/uke | Et mulig utgangspunkt er 1–3 sett med 10–15 repetisjoner. Tilpass bevegelsesutslag, pauser og motstand etter respons. |
Prosent av VO₂-peak, maksimal puls og opplevd anstrengelse er ulike mål og bør ikke brukes som direkte likeverdige intensitetsangivelser. Pulsbasert styring må vurderes i lys av blant annet hjerteaffeksjon og medikamentbruk (4,6).
Ved uttalt svakhet kan avlastning, støtte eller assisterte bevegelser være nødvendig. Vurder også behov for trening av balanse, bevegelseskontroll og aktiviteter i dagliglivet. Vurder sammen med pasienten om treningen bidrar til de avtalte målene, og hvordan den påvirker funksjonen i hverdagen (2,4).
Oppfølging av respons på trening
Spør om pasienten opplever økt muskelsvakhet, smerter, kramper eller utmattelse etter trening, og hvor lenge eventuelle plager varer. Ved uvanlig eller vedvarende symptomøkning eller funksjonsfall bør doseringen reduseres og treningsopplegget revurderes. Lett, forbigående stølhet etter uvant aktivitet er ikke uvanlig, men uttalte eller langvarige plager bør ikke avskrives som vanlig stølhet (4,6).
Mørk urin, uttalte muskelsmerter eller hevelse og markert nyoppstått svakhet kan gi mistanke rabdomyolyse og krever rask medisinsk vurdering. Ikke avvent gjentatte episoder. Fravær av mørk urin utelukker ikke rabdomyolyse (8).
Referanser og forslag til videre lesning
- Voet NBM, van der Kooi EL, van Engelen BGM, Geurts ACH. Strength training and aerobic exercise training for muscle disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 12. Art. No.: CD003907. DOI: 10.1002/14651858.CD003907.pub5.
- Voorn EL, Lucia A, Vissing J; 281st ENMC workshop study group. 281st ENMC international workshop: 2nd ENMC workshop on exercise training in muscle diseases; towards consensus-based recommendations on exercise prescription and outcome measures. Hoofddorp, The Netherlands, 4-6 October 2024. Neuromuscul Disord. 2025 Apr;49:105318. doi: 10.1016/j.nmd.2025.105318. Epub 2025 Feb 18. PMID: 40174322
- Oorschot S, Brehm MA, van Groenestijn AC, Veneman T, Twisk J, Verhamme C, Eftimov F, Jelsma JGM, Valkenburg V, Kruitwagen E, Tomassen P, van der Wielen H, Voet NBM, Voermans NC, Nollet F, Voorn EL. Efficacy of Combined Aerobic Exercise and Coaching on Physical Fitness in People With Neuromuscular Diseases: A Randomized Clinical Trial. Neurology. 2025 Jul 8;105(1):e213781. doi: 10.1212/WNL.0000000000213781. Epub 2025 Jun 4. PMID: 40466020; PMCID: PMC12141421.
- Fossmo HL, Holtebekk E, Giltvedt K, Dybesland AR, Sanaker PS, Ørstavik K. Fysisk trening hos voksne med muskelsykdom. Tidsskr Nor Legeforen. 2018;138(11). https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.1024
- Conde RM, Senem I, dos Santos M, de Lima Osório F, Marques Júnior W. Effectiveness of exercise therapy for individuals diagnosed with Charcot-Marie-Tooth disease: A systematic review of randomized clinical trials. J Peripher Nerv Syst. 2023;28(2):169–178. https://doi.org/10.1111/jns.12548
- Voet NBM. Exercise in neuromuscular disorders: a promising intervention. Acta Myol. 2019 Dec 1;38(4):207-214. PMID: 31970319; PMCID: PMC6955632.
- Martina Hansens Hospital. Borg CR10 skala. Metodebok for Fysioterapi [Internett]. Bærum: Martina Hansens Hospital; 2026. [sitert 02.november 2026]. Tilgjengelig fra: https://metodebok.no/emne/BgXETS5F/borg-cr-10-skala/martina-hansens-hospital
- Kruijt N, Laforet P, Vissing J, et al. 276th ENMC International Workshop: recommendations on optimal diagnostic pathway and management strategy for patients with acute rhabdomyolysis worldwide. 15th–17th March 2024, Hoofddorp, The Netherlands. Neuromuscul Disord. 2025;50:105344. https://doi.org/10.1016/j.nmd.2025.105344
Andreas Dybesland Rosenberger er spesialist i nevrologisk fysioterapi og enhetsleder ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser – enhet nevromuskulære sykdommer, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.