Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

18. Standard for barneovervåkning i Norge

18.7 Kompetanse

Sist faglig oppdatert: 06201806.06.2018

Ansvarsfordeling

Vakthavende lege på barneavdelingen har ansvaret for utredning og behandling.

Vakthavende kirurg er ansvarlig for ev. kirurgiske barn.

Anestesilege bør være involvert regelmessig – for previsitt/visitt sammen med barnelege og ev. kirurg. Anestesilege konsulteres ellers etter behov.

Sykepleiere

En kvalitativ studie (12) viste at arbeid på BO for mange oppleves utrygt. Årsaken til dette var at sykepleierne følte at de hadde for liten kompetanse, at de fikk for lite opplæring, at de håndterte alvorlig syke barn for sjelden, og at de også opplevde manglende kompetanse hos legene.

Ved å definere kompetansekrav og etablere en gruppe kompetente og erfarne sykepleiere, vil man skape større trygghet og forutsigbarhet. Arbeid med å rekruttere, utdanne og beholde erfarne sykepleiere bør prioriteres av avdelinger med overvåkningssenger.

Generelle krav

Barnesykepleiere vil ha tilstrekkelig faglig kompetanse til å ha ansvar for overvåkningspasienter. Intensivsykepleiere og nyfødtsykepleiere vil oftest trenge relevant erfaring for å kunne håndtere overvåkningspasienter selvstendig.

For avdelinger med flere sykepleiere til stede på overvåkingsenheten samtidig, anbefales det generelt at 70% av sykepleierne er barnesykepleiere eller har annen relevant spesialsykepleierutdanning med pediatrisk erfaring. Denne normen er det pga. mangel på barnesykepleiere dessverre ikke realistisk å oppfylle i nær fremtid.

Nye sykepleiere bør arbeide under veiledning av erfaren sykepleier i et tilstrekkelig antall timer/vakter før de arbeider selvstendig ved enheten.

Hospitering

Det anbefales at sykepleiere uten videreutdanning i barnesykepleie hospiterer på en etablert barneovervåkningsenhet, nyfødtintensiv eller voksenintensiv.

Konferering

Sykepleiere uten spesialutdanning bør ha mulighet til å konferere med spesialsykepleier. Det kan opprettes avtale om slik konferering med lokal voksenintensiv eller nyfødtintensiv – ev. med nærmeste barneintensivavdeling.

Leger

Per i dag gir ikke spesialistutdanningen den kompetansen som er nødvendig for å ivareta BO-pasienter. Det anbefales å vurdere hvorvidt alle bakvakter har kompetanse til å ivareta overvåkingspasientene på adekvat måte. Gjennomført APLS eller tilsvarende bør være et minimumskrav. Flere sykehus har vurdert å endre, eller har allerede endret vaktsystemet slik at nyfødtbakvakt også har ansvar for akutt og alvorlig syke større barn. Dette fordrer spesifikk kompetanseheving hos nyfødtbakvaktene, men med sin intensivmedisinske kompetanse og erfaring, har de antagelig mer faglig styrke enn øvrige barneleger som langt sjeldnere vurderer og behandler kritisk syke pasienter.

Generelt anbefales det at visittansvar på dagtid fordeles til en mindre gruppe leger som dermed får større erfaring med denne pasientgruppen. Nyfødtleger og/eller anestesileger kan etter behov involveres for diskusjon eller bistand.

Der bakvakter for barneavdeling og anestesi/intensiv ikke har tilstedevakt, er det viktig å avklare i forhold til tilstedevakt/LIS for hhv. pediatri og anestesi hvem som ivaretar akuttberedskap for overvåkningspasientene.

Felles for alle faggrupper

MTU-undervisning

MTU-undervisning bør også inneholde en gjennomgang av

  • kliniske indikasjoner
  • fysiologiske effekter
  • løsningsalgoritmer ved svikt/problemer

SIM-/scenario-/akutt-team-trening

Det er ønskelig at SIM-treningen holdes sammen med anestesipersonell som vil bli involvert og/eller deltar i «stans-team» for pediatriske pasienter.

Etablering av eget BO-kurs

Per i dag finnes det ingen kurs/utdanning som gir spesifikk kompetanse i overvåkning og akuttbehandling av barn. Det er også begrenset kapasitet i forhold til intensivavdelinger eller større BO-enheter som kan tilby hospitering/tjeneste.

Det er sterkt ønskelig at NSF og Norsk barnelegeforening arbeider for opprettelse av et kurstilbud som kan dekke aktuelle kompetansekrav.