Denne informasjonen er fortrinnsvis ment for primærhelsetjenesten. For informasjon om samme tema for spesialisthelsetjenesten, henvises det til avsnitt 5.10 Kronisk residiverende magesmerter og 5.30 Irritabel tarm syndrom i generell veileder.

Bakgrunn

Vanligvis funksjonelle, det vil si smerter uten funn av somatisk årsak. Smertene er høyst reelle. Funksjonelle smerter er ofte lokalisert rundt navlen og hyppig relatert til matinntak eller avføring. Symptomene skyldes vanligvis ikke en enkelt årsak eller matvare. Det er generelt god prognose, men smertene kan vare noen år.

Årsaker

Vanlige årsaker er forstoppelse, irritabel tarm, funksjonell dyspepsi og luft i magen.
Andre årsaker inkluderer gastroøsofageal refluks, cøliaki, inflammatoriske tarmtilstander, ileustilstander, urinveisinfeksjon, hydronefrose, diabetes, pneumoni, smerter fra hofter eller rygg og i ekstremt sjeldne tilfeller, tumor.

Når skal man mistenke bakenforliggende patologi? (Alarmsymptomer)

• Nedsatt allmenntilstand over tid
• Funksjonstap
• Gulsott
• Vedvarende oppkast
• Svelgevansker
• Feber uten infeksjonsmistanke
• Abdominale oppfylninger
• Vekttap eller endret tilvekst
• Løs, blodtilblandet/slimete avføring
• Nattlig, løs avføring, der infeksiøs årsak er utelukket
• Atypiske smerter: Nattesmerter, magesmerter langt fra navlen, stadig økende smerter
• Inflammatorisk tarmsykdom eller cøliaki i familien

Se underkapitler for informasjon forbeholdt hhv. fastlege og foreldre.

Hva kan fastlegen gjøre? 

Anamnese

• Smerteutbredelse og -karakter (hyppighet, varighet). Relasjon til defekasjon, matinntak, tidspunkt på dagen eller andre aktiviteter. 
• Avføringsvaner (hyppighet, konsistens). Slim/blod. Enurese. Analkløe.
• Kvalme og oppkast eller sure oppstøt
• Feber eller allmennsymptomer
• Tilvekst (obs. vekttap)
• Smerter fra andre lokalisasjoner  
• Psykososiale forhold
• Arvelige sykdommer

Undersøkelser

• Klinisk undersøkelse av munnhule, hjerte, lunge, mage, lymfeknutestasjoner, tegn til påført skade. Høyde og vekt (percentil).
• Vurder: Hb, hvite m/diff, trombocytter, cøliakiprøver, kalprotektin i avføring, urinstix.
  • Laktoseintoleranse er en anamnestisk vurdering.
  • Ikke ta allergiprøver om ikke helt klar mistanke (dersom en allikevel tar allergiprøver, vær varsom med tolkning - forhøyet spesifikk IgE er ofte ikke ensbetydende med reell allergi. Husk total-IgE i vurdering). Husk at matvareintoleranse (f.eks. kumelkproteinintoleranse) ikke vil slå ut på allergiprøver.
  • Vanligvis ikke indikasjon for å teste blod i avføring.
  • Bildediagnostikk tas ikke ved mistanke om funksjonelle magesmerter.

Tiltak og behandling

• Om det ikke er alarmsymptomer eller åpenbar mistrivsel og vesentlig funksjonstap knyttet til magesmertene, vil en beroligende samtale med barn og foreldre ofte være tilstrekkelig. Viktig å informere om at magesmerter er veldig vanlige og vise at en forstår at magesmertene er reelle og svært plagsomme, samtidig som en kan forklare at det er ufarlig og at en bør tilstrebe normal aktivitet og skolegang i størst mulig grad. Råd om å spise regelmessig og sunt, drikke nok, begrense skjermtid og være fysisk aktiv.

Når bør man henvise til barnelege?

• Ved mistanke om annen årsak enn funksjonelle magesmerter eller ved stort funksjonstap pga. mistenkt funksjonell tilstand.

Hva ønskes inkludert i henvisningen til barnelege? 

• Anamnese (grundig beskrivelse av kliniske symptomer og om det foreligger alarmsymptomer som nevnt ovenfor)
• Hva mistenkes, og hva er bestillingen til barnelege?
• Resultat av klinisk undersøkelse
• Resultat av tilleggsundersøkelser (blod, urin, kalprotektin)
• Tilvekst
• Trivsel/fungering
• Hvilke tiltak som er forsøkt
• Hereditet på mage-/tarmsykdom eller autoimmun sykdom

Hva kan man forvente etter at barnet har vært hos barnelege?

For de aller fleste, også blant de som henvises til spesialist, skyldes ikke magesmertene noen bakenforliggende sykdom. Om ikke klinisk undersøkelse, anamnese eller prøver gir mistanke om sykdom, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for mer utredning eller oppfølging av barnelege.

Forløp: De fleste barn der mistanken om somatisk årsak til magesmerter er liten, kan følges av fastlegen. De fleste blir bra innen noen år.

Utskriftsvennlig versjon: Informasjon til fastlegene.pdf