Bakgrunn

Hos et friskt barn vil uro oftest være forårsaket av forbigående og ufarlige plager. Dette regnes som normalt. Foreldre trenger støtte og trygghet da plagene kan være belastende. Helsestasjonen er en viktig støttespiller. Kveldsuro er vanlig hos spedbarn. Uroen starter vanligvis på ettermiddag/kveld, særlig de første ukene med hyppig amming og avbrutte søvnperioder. Dette er mildere enn kolikkplager. Kolikk defineres som skriking og irritabilitet uten annen årsak ≥ 3 timer i døgnet ≥ 3 av ukas dager før fem måneders alder.

Mistanke om unormal gulping, stramt tungebånd og matvareintoleranse er vanlige kontaktårsaker ved urolig spedbarn. 

• Gulping/refluks er ofte volumrefluks med lav andel surt mageinnhold, og har derfor ingen effekt av syrehemmende behandling.
  • Gulping og reflukssykdom - informasjon til fastlegen
  • Norsk barnelegeforening | Gjør kloke valg
• Stramt tungebånd har betydning hvis det gir påvirket sugeevne og dermed ammevansker/spisevansker.
• Matvareintoleranser er omdiskutert som årsak til uro, og lite sannsynlig om barnet er fullammet fordi konsentrasjonen av allergener i morsmelk er minimal.

Årsaker

Uro har sjelden en konkret årsak, men følgende bør vurderes:

• Nikotinbruk hos mor?
  • Økt forekomst av urolige spedbarn og kolikk har vært sett ved perinatal røyking/snusing hos mødre.
• Får barnet nok mat? Har mor nok mat?
• Hvordan er ammeteknikken? Har mor fått hjelp til å vurdere teknikken?
• Luft i magen?
• Utslett som klør?
• Kumelkproteinallergi?

Når skal man mistenke bakenforliggende patologi? (Alarmsymptomer)

• Ikke adekvat tilvekst
• Ikke passert psykomotorisk milepæler eller tilbakegang i utvikling/ferdigheter eller andre nevrologiske symptomer
• Langvarig eller konstant uro og gråt med få pauser
• Påvirket allmenntilstand/totalvurdering med inntrykk av «syk nyfødt»
• Brå endring hos tidligere fornøyd spedbarn
• Nyoppstått sprutoppkast

Hva kan fastlegen gjøre

Anamnese

• Omsorgssituasjon og familieforhold (første barn?)
• Gestasjonsalder og fødselsvekt
• Eventuelle komplikasjoner ved svangerskap og forløsning
• Psykomotoriske milepæler (blikkontakt og motorikk)
• Ernæringsforhold inkludert ammeutfordringer
• Familiens sårbarhet: Støtte/nettverk

Undersøkelser

• Kan barnet roes?
• Generell klinisk undersøkelse, kle av barnet helt
• Hud: Eksem? Skader eller blåmerker?
• Registrere vekt, hodeomkrets og lengde på vekstkurve
• Tungemotilitet:
  • Undersøk om barnet klarer å bevege tungen i alle tre nivåer: Til begge sider, ut av munnen og at tungen kan presses opp mot ganen.
  • Hold lillefinger lett mot ganen og kjenn om barnet har god sugekraft/klarer å lage vakuum.

Tiltak og behandling

Vanligvis selvbegrensende tilstand. Foresatte bør informeres grundig om at dette er vanlige plager, og at barnet er friskt. Gi også støttende informasjon om forventet spontan tilbakegang av uro, og at vedvarende symptomer eller andre avvik kan gi grunn til videre utredning.

Det er svært viktig med psykososiale støtte til familie. Helsestasjonen har en sentral rolle. Stine Sofies stiftelse gir 10 smarte tips inkludert å lage seg en god plan om det blir for slitsomt:

Det kan ved helsestasjon gis informasjon om trøsteteknikker, teknikk ved mating og raping etter måltid. Det finnes også nettressurser som for eksempel disse:

Babyens gråt og kroppsspråk | Bufdir
Omsorgen for det nyfødte barnet og kjennetegn på trivsel - Helsenorge

Enkle veiledningsfilmer:

10 smarte tips (skroll til nederst på siden, veiledningsfilmer)

Tilskudd av probiotika kan muligens hjelpe noen barn, men langvarig bruk er ikke studert. Mor kan spise probiotika som vil gå over i morsmelken.

Se ellers generell info i foreldreinfoskriv om samme tilstand.

Når bør man henvise barnelege?
Ved alarmsymptomer
Hør med lokal barneavdeling. Noen avdelinger vurderer innleggelse ved utslitte foreldre. Vurder eventuelt oppfølging ved BUP/sped- og småbarnsteam.

Hva ønskes inkludert i en henvisning til barnelege?

• Anamnese
• Funn ved klinisk undersøkelse
• Percentilskjema inkludert hodeomkrets

Hva kan man forvente etter at barnet har vært hos barnelege?

• En avklaring om plagene skyldes underliggende sykdom
• Plan for videre oppfølging