Bakgrunn

Hoste er et vanlig symptom hos barn. Hoste defineres som kronisk ved varighet > 4 uker. Hoste < 4 uker, skyldes som regel viral luftveisinfeksjon. Førskolebarn kan ha 6–10 luftveisinfeksjoner per år med etterfølgende hoste. Hos 10 % av barna vil hosten vare opp mot 20–25 dager. 

Uspesifikk hoste

Tørr hoste, ofte forårsaket av viral luftveisinfeksjon og selvbegrensende innen 4 uker. Barnet er ellers i god allmenntilstand.

Spesifikk hoste

Årsakene til spesifikk hoste er mange og vil omfatte hele spekteret av luftveissykdommer hos barn. De vanligste årsakene omtales kort under:

Tørr hoste

• Astma: Forekommer det obstruktivitet i tillegg til kronisk hoste, må astma vurderes ut fra vanlige objektive og kliniske undersøkelser og tilleggskriterier.
• Gastroøsofageal reflux sykdom (GERD): Sjelden hoste som eneste symptom. Bør ha andre symptomer på gastroøsofageal reflux i tillegg (gulping, oppkast, halsbrann, dysfagi, smerter retrosternalt/epigastriet, kvalme).
• Habituell hoste: Hosten vil ikke være til stede om natten og vanligvis avta dersom barnets oppmerksomhet avledes.
• «Postnasalt drypp»: Kronisk rhinosinusitt (allergisk og ikke allergisk) kan føre til drypp av slim ned i svelget som fører til hoste.
• Infeksjoner: Noen luftveisinfeksjoner kan gi kronisk tørrhoste. For eksempel kikhoste etter akutt infeksjon, også hos vaksinerte barn (mildere forløp), eller atypisk pneumoni.

Våt hoste

• Protrahert bakteriell bronkitt (PBB): Vanligste årsak til kronisk våt hoste hos førskolebarn, forekommer også hos eldre barn. Starter gjerne med en virusinfeksjon, ingen symptomfrie perioder, men ofte forverring ved nye luftveisinfeksjoner. Spesialistvurdering anbefales.
• Trakeobronkomalasi: Kan i seg selv eller ved utvikling av sekundær PBB gi kronisk våt hoste. Mistenkes ved symptomdebut i første levemåneder.
• Hypertrofi av adenoider og/eller tonsiller: Barnet bør da ha symptomer på tette øvre luftveier i tillegg (munnpusting, urolig søvn, ekstendert hode under søvn, svelgvansker).
• Luftveisinfeksjoner hos de minste barna (f.eks. RS-virus) kan gi våt hoste som varer > 4 uker.
• Annen grunnsykdom: Dårlig mobilisering av sekret og/eller aspirasjon til luftveier.
• Fremmedlegeme: Akutt debut hos ellers friskt barn.

Når skal man mistenke bakenforliggende patologi? (Alarmsymptomer)

• Debut første levemåned
• Spisevansker
• Dårlig tilvekst
• Redusert allmenntilstand
• Dyspne, takypne
• Stridor
• Hypoksi/cyanose
• Hemoptyse
• Unormale auskultasjonsfunn over lungene i kombinasjon med andre alarmsymptomer
• Clubbing
• Patologisk funn på rtg. og/eller spirometri

Kronisk hoste hos barn med kjent, kronisk sykdom må vurderes annerledes (hjertesykdom, nevrologiske sykdommer/kromosomavvik, immunsvikt, autoimmun sykdom etc.)

Hva kan fastlegen gjøre

Anamnese

• Familiehistorie og tidligere sykdommer/komorbiditet
• Irritanter som f.eks. sigarettrøyk
• Aktuell sykehistorie: Alder ved debut, varighet og hyppighet, kronisk langvarig hoste eller symptomfritt intervall? Tørr eller våt hoste? Obstruktivitet? Nattehoste? Allmenntilstand? Søvn? Matlyst? Andre tilleggssymptomer?

Undersøkelse

• Klinisk undersøkelse: Auskultasjon av hjerte og lunger. Palpasjon av collum, otoskopi og inspeksjon av munnhule, svelg og hud.
• Lengde/vekt med percentilkurver
• Motorisk aldersadekvat?
• Vurdere spirometri fra 5 år
• Film- og lydopptak fra foreldre kan være nyttig.
• Vurdere rtg. thorax

Behandling

Uspesifikk hoste

• Ved god allmenntilstand kan en avventende holdning vurderes i ytterligere 4 uker, da tilstanden oftest er selvbegrensende. Hostesaft anbefales generelt ikke.

Spesifikk hoste

• Ved obstruktivitet i tillegg til kronisk tørr hoste, må astma og behandling vurderes etter gjeldende retningslinjer.
• Behandle infeksjoner og GERD etter retningslinjer.
• RS-infeksjon hos småbarn kan ses an ytterligere 4 uker dersom barnet ellers er i god allmenntilstand.
• Antibiotikabehandling for protrahert bakteriell bronkitt er en oppgave for spesialisthelsetjenesten.

Gjør kloke valg-anbefalinger

• Unngå hostedempende eller slimløsende medisiner til barn med hoste eller pustebesvær
• Til yngre barn med symptomer fra luftveiene bør systemiske steroider begrenses til moderate/alvorlige former for laryngitt og ved akutt bronkopulmonal obstruksjon der det er klare holdepunkter for atopisk astma

Når henvise til barnelege?

• Ved alarmsymptomer
• Ved uavklarte årsak/diagnose
• Manglende effekt av astmabehandling
• Ved mistanke om protrahert bakteriell bronkitt
• Henvisning til ØNH kan vurderes ved symptomer på tetthet i øvre luftveier.

Hva skal med i henvisningen?

• Anamnese
• Resultater fra undersøkelser
• Tentativ diagnose
• Forsøkte tiltak
• Percentilkurver

Hva kan man forvente etter barnelegebesøk?

• Vurdering av årsak til symptomer og begrunnelse for dette
• Starte behandling hvis indisert
• Plan for videre undersøkelser og oppfølging, inkludert hva som skal gjøres ved manglende effekt av behandling eller tilbakefall.