Bakgrunn

Synkope hos barn og ungdom skyldes vanligvis ikke sykdom, og skjer ofte bare en gang. En nøyaktig anamnese er et viktig diagnostisk verktøy. De aller fleste har ufarlige årsaker som ikke trenger henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Årsaker

• Reflekssynkope: Vanligste årsak. Oppstår som en kombinasjon av uhensiktsmessig, men selvbegrensende vasodilatasjon og bradykardi.
• Affektanfall: Barn mellom 1/2–5 år som skriker til de besvimer.
• Andre og sjeldnere årsaker: Hypoglykemi, intoksikasjon, heteslag, organpatologi (kardiologisk, nevrologisk) eller funksjonelle anfall.

Når skal man mistenke bakenforliggende patologi? (Alarmsymptomer)

• Hyppig gjentagende synkoper
• Synkope som fører til skade
• Alder < 8 år, unntatt affektanfall
• Nylig hodeskade/traume
• Brå start (epilepsi)
• Uvanlig start: Under aktivitet, fra liggende stilling, etter høy lyd
• Samtidige brystsmerter
• Se punktene om anamnese som avdekker kardiologiske og nevrologiske årsaker under

Hva kan fastlegen gjøre?

Anamnese

Alle bør spørres om:

• Forvarsler, hvilken situasjon synkopen skjedde i, komparentopplysninger
• Familieanamnese: Arytmi, kardiomyopati, plutselig tidlig død
• Tidligere sykdommer, obs. tidligere hjerteoperasjon eller kjent strukturell hjertefeil og nylig hodeskade/traume
• Første anfall eller gjentatte hendelser?
• Psykososiale forhold

Anamnestiske poenger ved ulike årsaker til synkope

Reflekssynkope:

• Forvarsler: Kvalme, svette/varme- eller kuldefølelse, syns- og hørselsopplevelser som tunnelsyn, suselyder og lignende
• Typiske situasjoner: Stått lenge oppreist, i dusjen, grer håret, på toalettet, om morgenen, når det er varmt, ved emosjonelle belastninger, etter fysisk aktivitet, ved smerter
• Økt risiko: Anemi, infeksjoner, menstruasjon, (graviditet)
• Komparentopplysninger: Rykninger, øyerulling og tungebitt, kan ha kortvarig forvirring og trøtthet i etterkant. Rykningene kommer etter bevissthetstapet, er oftest ukoordinerte, og med varighet < 30 sekunder.

Funksjonelle anfall:

• Funksjonelle anfall = psykisk respons på stress, traumer eller belastning
• Langvarige (ofte > 2 minutter) episoder med fjernhet, eventuelt vekslende eller store bevegelsesutslag (kan ligne krampeanfall), ofte med lukkede øyne. Innslag av gråt er vanlig.
• Bevegelsene er ofte asynkrone og ikke sidelike. Hodebevegelser kan være side-til-side.
• Man finner ikke patologi ved klinisk, biokjemisk og bildediagnostiske utredninger.

Kardiologisk årsak:

• Familieanamnese med plutselig, uventet død i ung alder?
• Tidligere hjerteoperasjon eller kjent, ukorrigert strukturell hjertefeil
• Habituell cyanose?
• Synkope i aktivitet, i liggende stilling, under svømming eller etter høy lyd (typisk for lang QT-syndrom)
• Synkope under valsalvas manøver/økt intratorakalt trykk (kan være pulmonalt hypertensivt anfall)

Nevrologisk årsak:

• Brå start
• Oppstår i alle slags situasjoner
• Rytmiske kramper
• Ledsagende symptomer: Urinavgang, blikkdeviasjon, tungebitt, postiktal forvirring/tretthet
• Disponerende faktorer: Lite søvn, stress, blinkende lys, hyperventilasjon

Undersøkelser:

• Vitale parametre (puls, RF, temp.)
• Auskultasjon av hjerte
• Tegn på ytre skader
• Nevrologisk undersøkelse (orientering, pupiller, ansiktsmotorikk/-sensibilitet, kraft, sensibilitet, koordinasjon, balanse, reflekser)

Vurder tilleggsundersøkelser:

• EKG ved mistanke om kardiell årsak
• Blodsukkermåling
• Ortostatisk blodtrykksmåling: BT måles liggende (etter at pasienten har ligget i minst 10 min) og etter 3 minutter i stående stilling. Positiv test ved fall i BT > 20 mm Hg systolisk eller > 10 mm Hg diastolisk eller reproduksjon av symptomer.

Tiltak og behandling

Om mistanken etter anamnese peker mot reflekssynkope og den kliniske undersøkelsen er normal, er det i «Gjør kloke valg» anbefalt å unngå videre utredning.
Lenke: Norsk barnelegeforening | Gjør kloke valg

Orienter om kjøreforbud dersom relevant.

Når bør man henvise til barnelege?

Ved mistanke om bakenforliggende patologi/alarmsymptomer

Hva ønskes inkludert i en henvisning til barnelege?

• Anamnese
• Kiniske funn, resultater fra relevante undersøkelser
• Lengde og vekt, ev. persentilkurve
• Trivsel, fungering, psykososiale forhold
• Tentativ diagnose

Hva kan man forvente etter at barnet har vært hos barnelege?

• Vurdering av årsak til symptomer
• Oppstart av behandling hvis indisert