Generell veileder i pediatri
19.6 Synkope hos barn og ungdom
19.6.2 Synkope (besvimelse) hos barn og ungdom - foreldreinformasjon
Sist faglig oppdatert: 10.06.2026
Norsk forening for allmennmedisin og Norsk Barnelegeforening

Foreldreinformasjon
Når barnet besvimer
Synkope (besvimelse) er oftest ufarlig. Det er et plutselig innsettende, kortvarig anfall med bevisstløshet og slapphet som går over av seg selv innenfor noen minutter. Det kan være små rykninger i armer og ben. Det er vanlig å føle seg litt omtåket og trøtt en kort stund etter at man våkner igjen. Det er sjeldent behov for å kontakte lege.
Årsaker
Det er sjelden at besvimelse skyldes sykdom. Det vanligste er at barn og ungdom besvimer på grunn av et forbigående problem i reguleringssystemene som styrer puls og blodtrykk. Dette er ikke skadelig. Vi bruker ulike navn som reflekssynkope, vasovagal synkope eller ortostatisk hypotensjon om slik besvimelse. Det er vanlig å kjenne noen symptomer i forkant, som kvalme, svette, synspåvirkning eller at man føler seg uvel. Besvimelse skjer ofte i typiske situasjoner som i dusjen, om morgenen, på toalettet, når det er varmt, ved stress, følelsesmessige belastninger eller smerter, eller i forbindelse med menstruasjon.
Barn mellom et halvt og fem år kan besvime på grunn av affektanfall. Et affektanfall er en kortvarig og ufarlig pustestopp som skjer når barnet skriker voldsomt. Det kan utløses av sinne, frustrasjon eller smerte. Det er vanlig at barnet kan bli blå rundt munnen eller blek før det besvimer. Noen ganger ses kramper. Barnet våkner igjen raskt, vanligvis innen ett minutt.
Noen ganger kan kroppen ha en reaksjon på stress og traumer som påvirker bevisstheten. Disse hendelsene har mange ulike navn, blant annet funksjonelle anfall, dissosiative anfall eller PNES (psychogenic non-epileptic seizures). Slike anfall har lengre varighet. For mye utredning kan skape unødvendig redsel og forsterke hendelsene. Mer informasjon om tilstanden finnes på HelseNorge: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykogene-ikke-epileptiske-anfall/
Tiltak og behandling
Besvimelse kan ofte unngås hvis man kjenner igjen forvarslene og setter/legger seg ned. Det kan være nyttig med økt inntak av væske og salt, og reise seg opp sakte.
Medisiner brukes ikke mot besvimelser.
Hvis man besvimer uten at man finner en forklaring på det, kan det være begrensninger i å kjøre moped eller bil.