Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

19.5 Det urolige spedbarnet

19.5.2 Det urolige spedbarnet - foreldreinformasjon

Sist faglig oppdatert: 10.06.2026

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk Barnelegeforening








 


Foreldreinformasjon

De fleste nyfødte og spedbarn kan ha perioder med uro. Dette regnes som normalt, spesielt uro om kvelden. De første ukene - gjerne frem til 8–12 ukers alder - er det vanlig med hyppig amming og korte søvnperioder. Vi kaller det for kolikk ved utpreget uro og gråt definert som skriking og irritabilitet uten annen årsak med varighet mer enn 3 timer i døgnet hyppigere enn 3 dager i uken. Fra ca. tre–fem måneders alder pleier symptomene å være borte, og de aller fleste blir gradvis bedre før dette. Kolikk er svært vanlig og ufarlig hos barn som vokser normalt og ellers utvikler seg fint.

Mange bekymrer seg for gulping/refluks, stramt tungebånd og matvareintoleranse.
Gulp er vanlig hos spedbarn fordi de ernæres med flytende føde, spiser ofte og ligger for det meste flatt. Spedbarn har kort spiserør og umoden lukkemuskulatur mellom spiserør og magesekk. Det vanligste hos spedbarn er at gulp har en del volum, men innholdet er ikke så surt. Bruk av syrehemmende medisiner anbefales ikke av norsk Barnelegeforening. Grunnen til dette er at behandlingen i seg selv kan gi bivirkninger.

Stramt tungebånd har betydning hvis det gir påvirket evne til å spise. Her er god ammeveiledning svært viktig.

Matvareintoleranser er svært sjelden årsak til uro hos fullammede barn.

Årsaker

Det er ingen som helt vet hvorfor noen spedbarn gråter mer enn andre. Det viktige er å utelukke at det er noen medisinske årsaker til uroen, og forsøke å redusere grunner som kan gi uro så mye som mulig.
Det vi imidlertid vet, er at noen barn er urolige fordi de ikke får nok melk, og noen sliter med luft i magen ved at de svelger mye luft når de spiser.

Vi vet også at nikotin i morsmelken kan være forbundet med kolikk hos barnet. Snus vil kunne gi nikotin i morsmelken.

Tiltak

  • Det finnes en del nettressurser, for eksempel
  • Prøv å tilby nærhet, vugging, amming eller rolig hudkontakt, og skap et rolig miljø med dempet lys og lyd.
  • Kontakt med helsestasjon og fastlege. Det er viktig å få veiledning og støtte, samt vurdering av ammeteknikk.
  • Ved normale funn, utvikling og tilvekst er det ikke nødvendig med flere undersøkelser.
  • Det er få holdepunkter for at kolikkplager bedres ved kostholdsendring hos mor.
  • Tilskudd av probiotika-dråper til barnet kan muligens hjelpe, men langvarig bruk er ikke studert. Probiotika vil måtte brukes over en tid, da det tar tid å endre ev mikrobiomer i barnets tarm. Mor kan selv spise probiotika da dette går over i morsmelken.
  • Det er ingenting som tyder på at kiropraktor, minifom-dråper, homeopatiske produkter eller akupunktur hjelper.
  • Fenikkel-te frarådes.
  • Røykeslutt/nikotinslutt

Mange generelle råd finnes for å bryte uroen og klare å stå i det som foresatte:

  • Rape under og etter måltider.
  • Svøpe barnet/«swaddling» (så det får følelsen av å ligge trangt, trygt og varmt som i magen)
  • Kle av barnet for å bytte bleie, gi det et bad, forsøke å amme, babymassasje, «white noise» (sette på jevn lyd fra støvsuger eller oppvaskmaskin).
  • Trilletur i vogn eller kjøretur i bil
  • Foresatte bør avlaste hverandre. Hvile og søvn er viktig. Undersøk muligheter for barnevakt.

Lite sammenhengende søvn kan føre til uro. Her er noen punkter om søvn hos spedbarn:

  • Noen barn blir urolige når de har fått for mange inntrykk/er overtrøtte. «Søvn avler søvn».
  • Noen barn trenger mer støtte og nærhet for å sovne, f.eks.
    • Sovne på fanget, ved brystet, med en hånd på magen eller med smokk.
    • Et barn som er vant til å sovne i senga uten støtte, vil lettere roe seg selv og sovne igjen når det våkner om natta.
  • Døgnrytme etableres fra ca. tre måneders alder.
  • Ha det mørkt på rommet der barnet legger seg om kvelden.
  • Innfør kveldsrutiner, for eksempel et bad eller sang.
  • Barnet kan ha korte oppvåkninger i løpet av natten. Unngå å stimulere barnet slik at det våkner helt.
  • Først fra 6–12 måneders alder kan man forvente mer sammenhengende søvn.
  • Noen ganger kan det være best å legge barnet i senga eller vogna og ta en kort pause, slik at barnet ikke oppfatter uroen og stresset hos den voksne.