Bakgrunn

Gulping og oppkast er vanlig hos spedbarn, og kalles refluks. Uro og urolig søvn opptrer ofte i samme alder. De fleste spedbarn med refluks har volumrefluks: Innholdet er ikke surt, det har normal pH på grunn av hyppig melkebasert ernæring. Dersom symptomene gir dårligere tilvekst, næringsinntak eller trivsel kan det kalles GØRS: Gastroøsofageal refluks sykdom. Sykehistorie og klinisk undersøkelse vil oftest avklare om barnet har GØRS. Utredning med 24-timers pH-måling for å skille mellom fysiologisk refluks og GØRS gjøres svært sjeldent. Dette er fordi det spesielt før ettårsalderen er lite egnet til å skille mellom fysiologisk refluks og GØRS. Legemidler har ingen plass i behandling av ukomplisert refluks hos spedbarn. Bruk av protonpumpehemmere kan ha uheldige bivirkninger.

Årsaker

Gulp er vanlig hos spedbarn på grunn av flytende føde, hyppige måltider, umoden lukkemuskel mellom spiserør og magesekk/nedre øsofagussphincter og relativt kort spiserør. Gulping avtar gradvis etter hvert som barna sitter mer oppreist, spiser mer fast føde, spiserøret blir lengre og nedre lukkemuskel modnes. Ifølge europeiske retningslinjer er kumelkproteinallergi/intoleranse usannsynlig som årsak til gulping.

Når skal man mistenke bakenforliggende patologi? (Alarmsymptomer)

• Avflatende vekstkurve
• Forsinket psykomotorisk utvikling, hyper-/hypotoni, ikke passert milepæl (nevrologisk sykdom)
• Gallefarget eller blodholdig oppgulp (tynntarmspatologi, øsofaguspatologi)
• Hoste under eller etter spising (fistler, patologi i svelg, nevrologisk sykdom)
• Sprutbrekning (tynntarmspatologi, pylorusstenose, invaginasjon)
• Obstipasjon hos barn med forsinket mekoniumsavgang > 48 timer etter fødsel (Hirschsprung)
• Orker ikke spise (hjertesvikt)
• Hepatosplenomegali (hjertesvikt, metabolsk sykdom)
• Bukende fontanelle/unormalt voksende hodeomkrets/avflatende hodeomkrets (forhøyet intrakranielt trykk)
• Konstant uro/gråt under gulping, og at barnet anfallsvis “går opp i bue”/ligger som en banan (Sandifer syndrom)
• Gjentatte pneumonier (GØRS)

Hva kan fastlegen gjøre?

Anamnese

• Terminfødsel og tidligere sykehistorie
• Varighet og omfang av gulping
• Avføring (hyppighet og konsistens)
  • Det er vanlig med små mengder blod i avføring hos spedbarn. Dette er sjelden relatert til gulping eller GØRS.
  • Farge og ev. slim
• Ernæring (type og mengde føde)
• Tilvekst
• Utvikling/milepæler
• Trivsel

Undersøkelse

Høyde, vekt og hodeomkrets (percentilskjema). Inspiser hele barnet avkledd. Klinisk undersøkelse av munnhule, hjerte, lunger, mage, fontanelle.

Tiltak og behandling

Hos de fleste vil anamnese og undersøkelse avdekke at gulpingen er ukomplisert. Gulping bedres hos de fleste fra seks måneders alder. Volumrefluks gir ikke smerter i spiserøret. Flere placebokontrollerte studier ga ingen endring i uro ved bruk av syrehemmende legemidler.

Råd mot gulping inkluderer å gi barnet ro etter amming/mating, og unngå mageleie/store håndteringer like etter amming. Hvis barnet gulper mye kan det forsøkes at barnet er i en komfortabel posisjon med hodet høyere enn magen noen minutter før du legger det ned. Vær påpasselig med at barnet får rape etter amming/mating. La barnet sove med lett hevet hodeende (ca. 30 grader). Hyppige og små måltider kan være nyttige. Tilsetting av tykningsmiddel i morsmelkerstatning eller grøt kan redusere gulping noe. Pass på at barnet har regelmessig avføring.

En fraråder å bruke protonpumpehemmer, inkludert kortvarig behandling. Bivirkningene hos barn under ett år er ugunstige endringer av tarmflora, redusert opptak av elektrolytter og vitamin B12, svekkelse av magesyrens bakteriehemmende barriere med økt risiko for bakteriell overvekst og infeksjoner, samt assosiasjon med utvikling av eosinofil øsofagitt. Andre medisiner som H2-blokkere eller antacida har lite dokumentert effekt hos spedbarn.

Protonpumpehemmere kan unntaksvis vurderes, men etter utredning/vurdering.

Gjør Kloke Valg:
Unngå å utrede spedbarn med gulping/oppkast med pH-registrering eller behandle med syrehemmende eller motilitetsendrende medikamenter så lenge barnet ellers viser normal vekst og utvikling. | Gjør kloke valg

Når bør man henvise til barnelege?
Se alarmsymptomer.

Hva ønskes inkludert i henvisningen til barnelege?

• Anamnese (inkludert beskrivelse av trivsel)
• Klinisk undersøkelse
• Percentilskjemaer

Hva kan man forvente etter at barnet har vært hos barnelege?
En vurdering av om gulpingen representerer patologi eller normal fysiologi. Klinisk vurdering, og en plan for videre oppfølging.

Forløp
Gulping uten andre symptomer er ufarlig, og at de fleste vokser det av seg innen ett års alder. Noen vil fortsette å gulpe fram til 2 års alder, men dersom man ikke finner alarmsymptomer kan man se dette an.