Bakgrunn

Undergrupper

• Gastritt/gastropati: Diagnosen gastritt stilles endoskopisk/histologisk og er basert på inflammasjonstegn i biopsier fra ventrikkelslimhinnen. Makroskopiske forandringer kan være til stede, men diagnosen baseres på mikroskopiske funn. Slimhinneforandringer kan også være til stede uten histologisk inflammasjon; en kan da bruke betegnelsen gastropati.
• Duodenitt: Histologiske tegn til inflammasjon i duodenalslimhinne, med eller uten makroskopiske forandringer. Tottatrofi kan være til stede.
• Ulcus ventriculi og duodeni: Diskontinuitet i slimhinnen som penetrerer ned i muscularis mucosae. Mer overfladiske lesjoner kalles erosjoner.

Årsaker

Oppstår ved ubalanse mellom beskyttelsesmekanismer for slimhinnen (mucus, bikarbonat, celleomsetning, gjennomblødning) og aggressive faktorer som syre, pepsin. Ubalansen forårsakes f. eks. av infeksiøse agens, medikamenter, galle og iskemi. Gastritt/duodenitt og ulcussykdom har i det vesentlige felles årsaksforhold, og representerer ulik grad av samme sykdom.

Primære peptiske lesjoner er sjelden før 10-årsalder, før denne alderen dominerer de sekundære årsakene. Etter denne alder blir primære årsaker viktige, og forekomsten av ulcussykdom stiger betydelig.

Primære årsaker:

• Helicobacter pylori (se kapittel Helicobacter pylori)
• Andre infeksiøse agens (CMV, HSV, Candida), obs immunsvikt
• Alkalisk refluks/duodenogastrisk refluks

Sekundære årsaker

• Akutt erosiv gastritt/ulcus ved alvorlig sykdom og/eller intensivmedisinsk stress
• Medikamenter (NSAID, steroider, andre)
• Zollinger-Ellison syndrom (hypergastrinemi)
• Traumatisk, etsende agens, stråling
• Autoimmune sykdommer (obs utvikling av vit B12-mangelanemi ved gastrisk atrofi)
• Inflammatoriske sykdommer (Mb Crohn, kronisk granulomatøs sykdom, kollagen gastritt)
• Eosinofil/allergisk gastritt
• Andre: kronisk erosiv/varioliform gastritt, fysisk anstrengelse, uremisk gastropati, gastropati ved portal hypertensjon, Henoch-Schönlein gastropati, graft-versus-host-gastritt, Menetriérs sykdom (hypertrofisk gastritt med proteintap)

Symptomer og funn

• Gastritt kan være helt asymptomatisk, spesielt gjelder dette helicobacter-indusert gastritt
• Magesmerter sentralt i abdomen eller i epigastriet, akutt eller kronisk. Dyspepsi (= symptomer i relasjon til måltider)
• Kvalme, oppkast
• Smerter som vekker barnet om natta er et varseltegn
• Spiselindring kan forekomme, mens andre rapporterer forverring ved matinntak
• Hematemese/melena
• Kronisk blødningsanemi
• Spedbarn ofte mer dramatisk symptomatologi med hematemese og perforasjon
• Cøliaki-symptomer (se kapittel Cøliaki)

Diagnostikk og utredning

Øvre endoskopi med histologisk undersøkelse av biopsier er avgjørende. Biopsi av sårområdet er ikke nødvendig, men ved påvist ulcus tas samtidig prøver til påvisning av helicobacter (se kapittel Helicobacter pylori).

Supplerende blodprøver: Hematologisk status, lever/nyrefunksjonsprøver, diagnostikk for helicobacter pylori, fastende gastrinnivå. ved mistanke om eosinofil etiologi;  Tot. IgE. Fødemiddelallergi panel/spesifikke IgE mot evt. mistenkte allergener. Calprotectin i avføring som ledd i utredning av IBD.

Behandling og oppfølging

Protonpumpehemmer (omeprazol/esomeprazol, lanzoprazol) i èn daglig dose.

Alternativ: H2-antagonist (ranitidin 4–8 mg/kg/døgn i 2 doser, maks 300 mg/døgn).
Behandling i 6–8 uker. Kontroll ved gastroskopi er ikke nødvendig ved god klinisk respons.

Dersom påvist helicobacter-infeksjon med ulcus skal denne behandles, dette er omdiskutert ved gastritt (se kapittel Helicobacter pylori). Ved eosinofil etiologi (se kapittel Eosinofil øsofagitt) vurderes kosteliminasjon i samråd med klinisk ernæringsfysiolog.
Kirurgi er svært sjelden aktuell, i hovedsak ved perforasjon.

Prosedyrer og verktøy

• Antisecretory drugs and mucosal protectants, BNF for Children
• Gastro-intestinal system, BNF for Children

Referanser

1. Gastritis. In: Walker`s Pediatric Gastrointestinal Disease, 6th edition. Kleinman et al. 2017
2. Scudiere JR, et al. Selected topics in the evaluation of pediatric gastrointestinal mucosal biopsies. Adv Anat Pathol. 2009;16:154-60.
3. Joint ESPGHAN/NASPGHAN Guidelines for the Management of Helicobacter pylori in Children and Adolescents. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2017; 64: 991-1003.
4. Feldman M,et al. Classification and diagnosis of gastritis and gastropathy. Uptodate, 2017.
5. Huaibin M, et al. Eosinophilic Gastritis in Children. Clinicopathological Correlation, Disease Course, and Response to Therapy. Am J Gastroenterol. 2014;109:1277-85.

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Ketil Størdal

Revidert 2010: Ludger Dorlochter