Hva tenker vi, hva gjør vi og hva sier vi?

Brief intervention (BI), en kortvarig intervensjon, sier noe om varighet, ikke om innhold. Jeg var nok den innen ryggbehandling som gjennomførte og publiserte den første BI og høstet mye kritikk og sure kommentarer (1, 2). I ettertid har det blitt flere som har fattet interesse og driver slike intervensjoner. Ettersom BI sier noe om varighet og siden det ikke er noe standardiserte krav til det faglig innhold må en anta at de forskjellige BI varierer en del. De fleste BI synes å baserer seg på en såkalt «Ikke-skade modell» uten at mekanismene eller innholdet i en slik modell er beskrevet. Det er derfor mange forskjellige «Brief Interventions» hvor de fleste har kort intervensjonstid, men med forskjellig innhold. Effektiviteten av en BI avhenger sannsynligvis om de svarer på pasientens spørsmål. Forskning har vist at BI er like effektiv eller bedre enn: Kirurgi, CBT, Selolje, Trening, Functional restoration (3). Med andre ord er BI av ymse slag like god som tunge intervensjoner, men BI med godt innhold er sannsynligvis bedre enn alt annet.

Målet er ikke å få sagt til pasienten «at det ikke er farlig», men at pasienten konkluderer med «at da er det ikke farlig» basert på en endret forståelse.

Betydning av forståelse og formidling

Forståelsen hos oss omfatter et spenn fra det molekylære til hva vi sier til pasienten og hvordan. Uten denne forståelsen fortsetter vi å trene kjernemuskulatur, fortsetter vi å løfte «riktig», fortsetter vi å si «vær litt forsiktig». En slik forståelse krever hardt arbeid og evne til å stille spørsmål og undre seg. BI om å gi pasienten innsikt og kunnskap som fjerner usikkerhet og gir pasienten trygghet til å gjenoppta et normalt liv inkludert arbeid. Brief Intervention (BI) går ut på å svare på pasientens enkle, men også vanskelige spørsmål. Det er spesialisthelsetjenestens oppgave å forske, utvikle og spre kunnskap til primærhelsetjenesten og allmennheten og vi har derfor et stort ansvar i hva vi bringer videre.

Svar på enkle spørsmål

Hva er galt, hva har jeg skadet, hvor ligger feilen? Hvor fort repareres det? Hva kan jeg gjøre for at det skal ordne seg fortest mulig? Hva kan jeg gjøre for at det ikke skal skje igjen?

Våre dilemma

Vi regner med at det neppe er noen skade, men er ikke helt sikker. Vi anbefaler trening, men vet ikke helt hva det skal bidra med. Hvorfor er det dårlig evidens for at trening virker? Hva med ryggsmerter hos topptrente, har de trent galt eller for mye eller hva? Hva betyr «vær litt forsiktig»? Hvorfor er vanlig aktivitet like god som trening eller kanskje bedre? Hvorfor finnes det ingen gode ryggøvelser?

Skaper behandlerne utrygghet og smerte?

Vi bør også spørre oss selv om våre diagnoser bidrar til å skape trygghet? Om våre forklaringer bidrar til å skape trygghet? Hva er effekten av å gi stabiliserende trening til en pasient med diagnosen instabilitet – forsterker behandlingen pasientens oppfatning om «slark» i ryggen? Pasientene utsettes for mange forskjellige teorier, til dels motstridende og dette lager ekstra usikkerhet. Usikkerhet leder til symptomfokusering og økt kontroll. Det har da lett for å utvikle seg negative spiraler med overvåkning, bevisstgjøring av funksjon, ko-aktivering og muskelaktivering for å hindre smerte. Det blir som å gå på glatt føre eller kjøre med en fot litt på bremsen. 

Hvordan gjøre informasjonen lettfattelig

Vanskeligst å møte er resultatet av vår dualistiske tankegang – mener du det sitter i hode? Min erfaring er at mange pasienter er redd for at deres ryggsmerte skal bli psykologisert. Hvordan møter vi denne utfordringen? Hvordan forklarer vi at styring av nakke og ryggmuskulatur er automatisert og det er derfor kroppen som reagerer som den gjør. At dette er et system som vi ikke direkte kan gjøre noe med, kun indirekte gjennom ny forståelse, gjennom læring. At det å overvåke blir som å stå bak ryggen på sekretæren for å se om hun/han skriver rett og fort, da går det galt. Jeg har erfart at det å bruke gode metaforer kan hjelpe til med å få en bedre kommunikasjon med pasienten. Omskrive betegnelser som pasienten lett kan misforstå. Jeg bruker i økende grad «kropp i beredskap» enn å snakke om stress og spenninger. Min mest brukte diagnose på uspesifikke plager er «kropp i ulage» hvor en del av kroppens funksjoner ikke samarbeider helt godt, og hvor det er surr i det muskulære samspillet når det gjelder nakke og ryggsmerter. 

Referanser

1. Indahl A, Velund L, Reikeraas O. Good prognosis for low back pain when left untampered. A randomized clinical trial. Spine. 1995;20(4):473-7.
2. Indahl A, Haldorsen EH, Holm S, Reikerås O, Ursin H. Five-year follow-up study of a controlled clinical trial using light mobilization and an informative approach to low back pain. Spine. 1998;23(23):2625-30.
3. Reme SE, Tveito TH, Harris A, Lie SA, Grasdal A, Indahl A, et al. Cognitive Interventions and Nutritional Supplements (The CINS Trial): A Randomized Controlled, Multicenter Trial Comparing a Brief Intervention With Additional Cognitive Behavioral Therapy, Seal Oil, and Soy Oil for Sick-Listed Low Back Pain Patients. Spine. 2016;41(20):1557-64.