Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Plager i nakke og rygg

Cervikal nerverotsaffeksjon og myelopati

Sist faglig oppdatert: 09.09.2025

Elina Schistad

Cervikal radikulopati

Forekomst

Punktprevalens er 1,2 - 5,8/1000 (1) og årlig insidens er 83,2 per 100.000 (2). Asymptomatisk cervicalt prolaps forekommer hos 20-30 % av befolkningen. 

Etiologi

Cervikal spondylose/degenerative forandringer som fører til utvikling av rotkanalstenose eller foraminal stenose, utgjør 70-75% tilfeller av nerverotsmerter fra nakke. Prolaps står for 20-25% tilfeller av cervikal radikulopati. Nerverotsaffeksjon innebærer både mekanisk og inflammatorisk komponent. Mesteparten (90%) av cervikale prolapser lokaliseres i C5/C6 og C6/C7 nivåer.

Symptomer

Radikulær utstrålende smerte svarende til nerverotsutbredelse jf. segmental innervasjon, eller radikulopati. Sistnevnte innebærer tilstedeværelse av nevrologiske utfall i form av endret sensibilitet i et bestemt dermatom, svekket refleks og/eller krafttap i arm, i tillegg til nerverotssmerter fra nakke (3). Smertedebut varierer: Akutt/subakutt ved prolaps og mer gradvis ved degenerative forandringer. Smerter kan oppleves som utstrålende, brennende eller strømlignende. Ekstensjon og rotasjon av nakke mot samme side virker ofte smertefremprovoserende (mekanisk preg av utstrålende smerter).

Symptomer og funn fra cervikale røtter

Nivå

Smerteutstråling

Refleks

Nøkkelmuskel

Sensibilitets-område

C4

Overgang nakke-skulder

 

Levator scapulae, trapezius og rhomboidene

 

C5

Skulder 

Biceps

Deltoideus, evt. supra- og infraspinatus

Proksimale overarm

C6

Anterolateralt overarm, 
radialt underarm ut til tommel og radial del av 2. finger

Brachioradialis

Biceps, brachioradialis

Tommel (digitus I), radial del av pekefinger, radialt i underarm

C7

Scapula, lateral i over- og underarm ut til 3. finger og ulnar del av 2. finger. 

Triceps

Triceps

Langfinger (digitus III), midtre del av hånden

C8

Ulnar del av underarm og ulnare fingre

Fingerfleksor

Abductor digiti minimi og fingerfleksorer

Ringfinger (digitus IV) og lillefinger (digitus V)

Klinisk undersøkelse

Inspeksjon – obs atrofi; Nakkebevegelighet (aktivt, passivt); Spurling test, evt. Kompresjons-/traksjonstest; Nevrologisk undersøkelse av overekstremiteter mht. sensibilitet, reflekser og kraft (4). Palpasjon mht. differensial diagnose av cervikobrachialgi.

Supplerende undersøkelser

MR (skive/prolaps, nerverot). Evt. CT i tillegg for nærmere kartlegging av benede påleiringer/osteofytter. CT myelografi hvis MR er kontraindisert og det er viktig å kartlegge nerverøtter ut ifra klinisk indikasjon.

Rtg. funksjonsbilder ved listese (sjeldent). EMG/nevrografi ved pareser >3 uker eller ved differensial diagnose plexus brachialis affeksjon, mononevritt, polynevropati, perifer nerveentrapment i albue eller hånd (CTS).

Diagnostiske utfordringer

Overført smerte fra fasettledd, bindevev og muskulatur, spesifikk skulderpatologi, generaliserte smerter, perifer nerveentrapment, plexus brachialis nevritt og CRPS.

Behandling

Konservativ behandling er første behandlingsvalg for de fleste pasienter med cervikal radikulopati. Pasienter med lette motoriske utfall må følges tett opp med kliniske kontroller. Konservativ behandling består av pasientinformasjon, råd om individuelt tilpasset fysisk aktivitet, analgetika i akuttfase avhengig av smerteintensitet, evt. kort kur med orale kortikosteroider, dog lite dokumentert effekt. Kortvarig bruk av en middels hard nakkekrage har vært benyttet tidligere, men brukes sjeldent nå. Nevrokirurgisk behandling er indisert ved akutte og/eller progredierende pareser, for øvrig etter 8-12 uker med vedvarende radikulopati. Kirurgisk metode omfatter fremre diskektomi med eller uten fusjon eller bakre foraminotomi. Den tradisjonelle metoden er fremre diskektomi med fusjon (ACDF) som utføres med tilgang via halsen som var beskrevet av Robinson Smith. Bakre foraminotomi er like bra (noninferior) som fremre kirurgi blant pasienter med foraminal stenose (5). Full endoskopisk cervikal kirurgi er den nyere minimalt invasive metode for selekterte pasienter (6).

Prognose

Anses som god. 90% ble enten helt bra eller hadde kun milde symptomer i en epidemiologisk studie med median oppfølgingstid på nesten 5 år (2). I løpet av oppfølgingstiden fikk 31,7% pasienter tilbakefall og 26% ble operert. Ifølge en annen prospektiv randomisert studie var 93% pasienter “bedre” eller “mye bedre” i kirurgigruppe, sammenlignet med 62% pasienter behandlet konservativt (7). Det var imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom disse 2 gruppene vedrørende armsmerter og helseutfall (EQ-5D). En norsk randomisert kontrollert studie, publisert i NEJM Evidence i 2025, fant en statistisk signifikant forskjell i NDI etter 12 måneder til fordel for kirurgisk behandling sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling hos pasienter med cervikalt prolaps, men ingen forskjell hos pasienter med spondylose som årsak til nerverotssmerter fra nakke (8). 

Cervikal myelopati

Forekomst

Sjeldent. Eksakt prevalens er ukjent. Prevalensen av operasjonskrevende myelopati er 1,6 per 100.000.

Etiologi

Cervikal spondylotisk myelopati utvikles gradvis som følge av degenerative forandringer (skivebukning, evt. prolaps, hypertrofisk lig. flavum, uncovertebralleddsartrose og kombinasjon av disse) (9-11). Dette fører til kompresjon av cervikal medulla med medullopati (økt T2 signal på MR). Andre årsaker: Traume, svulst/metastaser, anomalier.

Symptomer

Nakkesmerter med langbanefenomener av motorisk og sensorisk art: Dårlig balanse/ataktisk gange; Ilinger/sitringer/nummenhet/elektriske støtt gjennom kroppen ut i ekstremiteter; Klossethet i hender; Svakhet i armer og bein; Forstyrret kontroll over naturlige funksjoner. Inkontinens kommer sent i forløpet. Tidsfaktor er viktig – rask debut er mer truende! Tilstanden kan oppstå akutt med sterke smerter i nakken sammen med symptomer fra ekstremitet(ene) uten karakteristisk nerverotsrotpreg og evt. med akutt oppståtte vannlatingsforstyrrelser.

Klinisk undersøkelse/funn

Gange – ataksi, Romberg test, tempo/koordinasjon i over- og/eller undereks., hyperrefleksi (clonus/subclonus), positiv Hoffman’s refleks, utvidet refleksogen sone i over- og/eller undereks., evt. oppadvendt Babinski, redusert kraft i flere myotomer i over- og/eller undereks., sensoriske utfall - redusert berøringssans/stikksans distalt i ekstremitetene, forstyrret ledd- og vibrasjonssans, Lhermitte’s tegn, økt muskeltonus og evt. spastisitet.

Supplerende undersøkelser

Se «Cervikal radikulopati».

Diagnostiske utfordringer

Degenerativ sykdom i cervikal columna kan forårsake både radikulopati og myelopati. Der myelopati forårsaker hyperrefleksi, kan radikulopati forårsake unilateral hyporefleksi, muskelsvakhet og atrofi. Differensialdiagnoser er sjeldne tilstander som AV-malformasjon, inflammatorisk demyeliniserende lidelse (MS, akutt myelitt), non-infeksiøs inflammatorisk årsak (RA nakke med øvre cervikal subluksasjon, SLE, Sjøgren, sarkoidose), malignitet, infeksjoner (Lyme borreliose, osteomyelitt, epidural eller intramedullær abscess) og toksiske, metabolske og hereditære årsak (avitaminoser med perifer nevropati og hereditær spastisk paraparese).

Behandling

Kirurgi ved kliniske symptomer på langbaneaffeksjon (myelopati), men ikke pga. MR-funn alene. Tilstanden krever rask vurdering og nevrokirurgisk behandling dersom akutt oppstått eller ved progredierende symptomer. Dersom ingen kliniske symptomer på myelopati, anbefales ekspektanse mht. symptomutvikling, klinisk kontroll og informasjon til pasient/primærlege om myelopatisymptomer (gangforstyrrelser, balanseproblemer, finmotoriske vansker, nummenhet, parestesier og vannlatingsproblemer). Ved nye symptomer henvises raskt til ny MR. I enkelte tilfeller kan MR kontroll vurderes (høy risiko pasienter), men kliniske symptomer er viktigst.

Referanser

1. Mansfield M ST, Spahr N, et al. Cervical spine radiculopathy epidemiology: a systematic review. Musculoskeletal Care. 2020. 

2. Radhakrishnan K, Litchy WJ, O’Fallon WM, Kurland LT. Epidemiology of cervical radiculopathy: a population-based study from Rochester, Minnesota, 1976 through 1990. Brain 1994.

3. Carette S. and Fehlings M.G. Cervical radiculopathy. The New England Journal of Medicine. 2005. 

4. Thatikunta M. and Boakye M. Fundamentals of cervical neurological exam. Chapter 7 from book M.G. Kaiser et al. (eds.), Degenerative cervical myelopathy and radiculopathy. Springer Nature 2019.

5. Broekema AEH, Simoes de Souza NF, Soer R, et al. Noninferiority of posterior cervical foraminotomy vs anterior cervical discectomy with fusion for procedural success and reduction in arm pain among patients with cervical radiculopathy at 1 year: The facet randomized clinical trial. JAMA Neurol. 2023. 

6. Liawrungrueang W, Cho ST, Sharma A, et al. Clinical Outcomes and Patient Perspectives in Full Endoscopic Cervical Surgery: A Systematic Review. Neurospine 2025.

7. Engquist M, Löfgren H, Öberg B, Holtz A, Peolsson A, Söderlund A, Vavruch L, Lind B. A 5- to 8-year randomized study on the treatment of cervical radiculopathy: anterior cervical decompression and fusion plus physiotherapy versus physiotherapy alone. J Neurosurg Spine. 2017.

8. Taso M., Sommernes JH, Sundseth J, Pripp AH, Bjorland S, Engebretsen K, Kolstad F, Zwart JA, Brox JI. Surgical versus Nonsurgical Treatment for Cervical Radiculopathy. NEJM evidence. 2025.

9. Nouri A, Murray J-C, and Fehlings M.G. Degenerative cervical myelopathy: A spectrum of degenerative spondylopathies. Chapter 4 from book M.G. Kaiser et al (eds). Degenerative cervical myelopathy and radiculopathy. Springer Nature 2019.

10. Williams J, D’Amore P, Redlich N, et al. Degenerative cervical myelopathy: evaluation and management. Orthop Clin North Am 2022.

11. Watkins RG, Watkins RG. Cervical disc herniations, radiculopathy, and myelopathy. Clin Sports Med 2021.

Elina Schistad er ph.d. og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og er overlege ved Nakke-rygg poliklinikken OUS, Ullevål.