Muskelskjelettsmerter i nakke, rygg og bekken er de plagene som forårsaker mest lidelse og funksjonsnedsettelse i verden og blir betegnet som nr. 1 i «Global burden of disease» (1). 

Definisjon

Spesifikke lidelser – under 10%: vi vet hva det er og vi kan som oftest behandle det.

Uspesifikke lidelser – over 90%: vi vet hvor det sitter, men vi vet ikke hva det er. Årsakene er ukjente. Her finner vi de vanlige rygg, nakke og bekkensmertene, fibromyalgi, bekkenløsning, generalisert angst, uforklarlig depresjon, tretthet etc. Spesifikke behandlinger er ikke mulig. Mange forskjellige behandlinger tilbys.

Hva er vi rimelig sikre på

• Det er ikke vist at vanlige degenerative (slitasje-) forandringer i rygg og nakkevirvler er en risikofaktor for nakke eller ryggsmerter. 
• Det er bra med en trivelig arbeidsplass. Det er ikke funnet arbeidsplassintervensjoner som effektivt reduserer forekomsten av nakkeplager hos arbeiderne. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom arbeidsplass eller de fysiske jobbkravene og tilfriskning.
• Det er ingen ting som tyder på at vi klarer å behandle oss bort fra rygg og nakkesmerter. Ingen tradisjonelle behandlinger kan forskningsmessig vise til redusert sykefravær. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at noen behandling for rygg eller nakkesmerter har klart å forkorte det naturlige forløp med en eneste dag. Det er ingen sammenheng mellom antall behandlere og bedre helse. 
• At de fleste ryggsmertene er av ukjent årsak og at tungt arbeid ikke gir økt slitasje. At det er en del arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger som gir oss vondt i ryggen. At tungt arbeid kan forverre eksisterende ryggsmerter. De fleste går over av seg selv i løpet av et par uker, men noen få opplever langvarige plager. Noen er plaget mer enn andre. Det vi får er smerter og nedsatt funksjon.
• Ryggen er robust. Den svakeste strukturen i ryggen er faktisk knoklene.  Du kan løfte og sitte som du vil, det er ingen nytte av å løfte «riktig». Du kan «misbruke» ryggen hver dag i 30 år og du får ikke økt slitasje, men kanskje noe mer vondt. Livslang tung belastning ser ut til å gi litt mindre slitasje. Du får ikke prolaps i ryggen av å belaste ryggen. Belastningslidelser finnes kanskje ikke? 

Forskningen

Basalforskning. Denne har den gitt oss en bedre forståelse av hva som foregår inne i mellomvirvelskiven som er kroppens største avaskulære struktur, men det er fremdeles ingen forklaring på hvorfor vi f.eks. får prolaps.

Kliniske studier. Det har vært produsert mye god forskning gjennom mange år. På tross av dette så står vi fremdeles uten gode tiltak og behandlinger som er effektive. De tiltak og metoder som vi før hadde tiltro til har vist seg å ikke holde mål. For eksempel har kjernemuskulatur vært i fokus i mange år og det trenes fortsatt kjernemuskulatur uten at en har kunne vise til at dette gir bedring. Konklusjonen etter forskning på mange behandlingsformer er at det beste er at man holder seg i normal aktivitet og gjør det beste ut av livet mens man venter på at ryggen ordner seg selv (2).

Hvis det er mange teorier om en tilstand så er det ingen som vet. Er det mange forskjellige behandlinger for samme lidelse så er det ingen som virker. 

Utfordringer

Hvorfor er det så vanskelig å finne ut hvor smertene kommer fra når det gjør så skrekkelig vondt? Mange forskjellige teorier er utprøvd, men: Ingen vet egentlig hva det er (3). Ingen behandling er effektiv. Hadde det vært en behandling som var effektiv ville den ha utkonkurrert de andre, men det har ikke skjedd. Markedsandelene ser ut til å være stabile og de eksisterer godt i lag.

Det man er engstelig for er å eksportere er vår vestlige uhensiktsmessige overbehandling til fattige land. Man er optimistisk med hensyn til at vi kan behandle dette på en fornuftig måte med omsorg, trygging og normal aktivitet. Det er imidlertid ingen som snakker noe om å utfordre gamle «sannheter». Tør vi det? (4)

• Er ryggen egentlig en sårbar struktur som må passes på?
• Hva er stabilitet?
• Er det egentlig en lidelse vi bør bekjempe?

Referanser

1. Knudsen AK, Tollanes MC, Haaland ØA, Kinge JM, Skirbekk V, Vollset SE. Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015). FHI; 2017.
2. Foster NE, Anema JR, Cherkin D, Chou R, Cohen SP, Gross DP, et al. Prevention and treatment of low back pain: evidence, challenges, and promising directions. Lancet (London, England). 2018;391(10137):2368-83.
3. Hartvigsen J, Hancock MJ, Kongsted A, Louw Q, Ferreira ML, Genevay S, et al. What low back pain is and why we need to pay attention. Lancet (London, England). 2018;391(10137):2356-67.
4. Buchbinder R, van Tulder M, Öberg B, Costa LM, Woolf A, Schoene M, et al. Low back pain: a call for action. Lancet (London, England). 2018;391(10137):2384-8.