Følgende er tatt fra Norsk revmatologisk forenings (Legeforeningen) veileder i revmatologi. Denne danner grunnlaget for Innledningen nedenfor er skrevet av Hilde Stray i 2020 og er gjengitt her med tillatelse av Stray. Link til veilederen finnes nederst.

Innledning

Spondyloartritt (SpA) er samlebetegnelse på en heterogen gruppe kroniske, inflammatoriske, revmatiske lidelser som forårsaker inflammasjon og osteoproliferative forandringer i iliosakralledd (sakroiliitt) og vertebralcolumna (spondylitt). Dette forårsaker kroniske ryggsmerter, tilstivning av thorax/columna og aktivitetslindring. Andre muskel-og skjelettmanifesjoner er inflammasjon costovertebralt, manubriosternalt, sternoclavikulært, costokondralt, entesitt i ekstraspinale enteser, artritt og daktylitt. Fremre uveitt, inflammatorisk tarmlidelse, psoriasis og mukokutane lesjoner kan opptre som ekstraartikulære manifestasjoner. Sykdomsgruppen er assosiert med Humant Leukocytt Antigen B27.
Vi deler gruppen inn i Axiale Spondyloartritter (aSpA) og Perifere Spondyloartritter (pSpA) avhengig av om symptomer fra rygg eller perifere ledd dominerer (1).
Bruk av MR og nye kliniske kriterier, har gjort det mulig å diagnostisere axial spondyloartritt i tidlig sykdomsfase, før de strukturelle forandringene opptrer på røntgen/CT. De axiale Spondyloartrittene har derfor, inntil nylig, vært delt inn i Radiografisk axial SpA (R-aSpA) og Non-Radiografisk SpA (NR-aSpA). R-aSpA har vært det mer moderne navnet på Ankyloserende spondylitt (Mb Behkterev).

Referanser

1. Rudwaleit M et al Ann Rheum Dis 2011 70: 25-31

Forslag til videre lesning

Revmatologisk forenings retningslinje