Endring i tilbudet på Helsebiblioteket fra 1. april
Ny avtale med UpToDate - ingen ny avtale med BMJ Best Practice
Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

11. Nevrologi

11.2 EMG og nevrografi

Sist faglig oppdatert: 27.03.2026

Petter M. Omland, Tomasz Szczepanski, Cecilie Jacobsen og Sindre Eng

Bakgrunn

EMG og nevrografi utføres som regel i kombinasjon som ledd i diagnostikk av nevromuskulære funksjonsforstyrrelser. Undersøkelsene innebærer små strømimpulser og bruk av nål, og kan oppfattes skumle og ubehagelige for barnet. Godt samarbeid med barnet er derfor viktig for en god undersøkelse.
Det kan være nyttig å diskutere indikasjon for undersøkelse med spesialist i klinisk nevrofysiologi.

Undersøkelser

Elektromyografi (EMG)

EMG registrerer muskelcellenes elektriske aktivitet, og gir opplysninger om funksjonen i de nedre motoriske nevroner, den nevromuskulære forbindelsen og i muskelen. Det benyttes en bipolar, konsentrisk nåleelektrode som settes inn i muskelen. Fra nålespissen registreres motorenhetspotensialer, som er summen av den elektriske aktiviteten i de muskelfibrene som tilhører samme motoriske enhet. Ved alle EMG-undersøkelser måles typisk spontanaktivitet og voluntær muskelaktivitet. En normal undersøkelse skal ikke vise spontanaktivitet, og det skal sees voluntære motorenheter med normal fysiologisk form og rekrutteringsmønster. Spesialist i klinisk nevrofysiologi vurderer i hvert tilfelle omfanget av undersøkelsen i henhold til mistenkt sykdom/skade.

Nevrografi

Nevrografi er en objektiv måling av perifere nervers funksjon. Undersøkelsen kan utføres på motoriske nerver og på større sensoriske nerver, men ikke på de minste sensoriske hudnervene eller autonome nerver. Nerven stimuleres elektrisk ved hjelp av en stimulator på huden, og nervesignalene plukkes opp med overflateelektroder lenger distalt eller proksimalt. Ved motorisk nevrografi vil en overflateelektrode plassert over en muskel registrere summen av alle de fremkalte muskel-aksjonspotensialene fra underliggende muskelceller. Ved sensorisk nevrografi vil en overflateelektrode plassert over en sensorisk nerve registrere et sensorisk nerve-aksjonspotensial.

  • Nerveledningshastigheten beregnes ut fra avstanden mellom elektrodene og tiden fra stimulering til respons og er et uttrykk for myeliniseringsgraden.
  • Amplituden (signalets størrelse) er et uttrykk for andelen av impulsledende fibre i nerven.
  • F-responsen fremkommer ved at en motornerve ved stimulering også sender impulser «baklengs» til forhorncellene i ryggmargen. Her dannes en ny impuls som propagerer tilbake ut i nerven og danner et mindre signal, kalt F-responsen.
    F-responsen er et indirekte mål på funksjon i motoriske nervers proksimale del (forhorncelle-fremre røtter-plexus).

Hva kan EMG og nevrografi vise?

  • EMG kan påvise myopatiske forandringer og myotoni, og skiller disse fra nevrogene skader. Ved nevrogene forandringer påvises akutte og kroniske denervasjonsforandringer og reinnervasjonstegn.
  • Nevrografi kan gi en beskrivelse av hvilken type nervelesjon som foreligger. For eksempel kan det være en affeksjon av sensoriske fibre, motoriske fibre, eller både motorisk og sensorisk affeksjon. Det kan være aksonal skade, eller tegn på demyeliniserende skade. I tillegg kan nevrografi gi et mål på graden av skade ved å angi tallverdier for ledningshastigheter og amplituder, og vise skadens lokalisasjon og utbredning.

Indikasjoner for EMG og nevrografi hos barn

  • Mistenkt nerveskade/mononevropati
  • Guillain Barré syndrom (viktig del av diagnostikk)
  • Vedvarende mistanke om nevromuskulær sykdom til tross for negativ gentesting for spinal muskelatrofi
  • Hereditære polynevropatier
  • Vedvarende mistanke om muskeldystrofi til tross for negativ gentesting for Duchenne og Limb girdle muskeldystrofi
  • Duchenne-Erbs parese
  • Infantil botulisme
  • Myastenia gravis (komplisert prosedyre, må ofte gjennomføres i sedasjon)
  • Ev. ved dystonier (men ikke ved mistanke om Dystrophia myotonica hvor gentesten er diagnostisk)

Prosedyrer og verktøy

Referanser

  • UpToDate: ”Overview of nerve conduction studies” 2010
  • UpToDate: “Overview of electromyography” 2009
  • www.legeforeningen.no: ”Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi” del 1 s. 55-118

Tidligere versjoner

Publisert 2006: Mona Skard Heier
2011: Susanne Henning

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.