Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

3. Infeksjoner, vaksiner og undersøkelse av adoptivbarn

3.24 Stikkskader: Prøvetaking og oppfølging ved risiko for hepatitt B, hepatitt C og HIV-smitte

Sist faglig oppdatert: 01.01.2019

Astrid Rojahn, Claus Klingenberg og Lenka Hopen

Generelt

Ved aksidentielle stikkskader med infiserte sprøyter er smittsomheten svært ulik ved forskjellige typer agens. Som en grov tommelfingerregel vil følgende risiko for smitte gjelde:

  • Hepatitt B: 10–30 %
  • Hepatitt C: 3–5 %
  • HIV: 0,3 %

Grad av viremi og mengde overført blod vil naturligvis påvirke smitterisiko. Ved en eventuell stikkskade er risikoen for hepatitt B smitte langt høyere enn risikoen for HIV smitte. Det er sjeldent mulig å vurdere hvor lenge en sprøyte har ligget ute og det er i praksis ikke mulig å teste blodrester i sprøyter eller kanyler.

Intravenøse stoffmisbrukere i Norge har høy forekomst av hepatitt C, moderat forekomst av hepatitt B, og svært lav forekomst av HIV.

Tiltak ved stikkskade

Første tiltak er å vaske et sår eller stikkstedet godt med såpe og vann og desinfiser deretter med spritløsning dersom dette er tilgjengelig.

Dersom smittekilden er kjent og det er reell smitterisiko, bør man om mulig undersøke hiv- og hepatittstatus hos kilden innen 1–2 døgn.

Oppfølging etter stikkskade

  • Så tidlig som mulig etter eksponering tas 0- prøve: HBsAg, anti HBc, hepatitt C og Hiv-antistoff/antigentest.
  • Etter 6 uker: Hiv-antistoff/antigentest.
  • Etter 3 måneder: HBsAg og anti HBc, HCV antistoffer. Evt. ved høyrisikoeksponering ny kontroll av Hiv-antistoff/antigentest.
  • Etter 6 måneder: HBsAg og anti HBc

Spesifikt om Hepatitt B

Uforsvarlig henslengte sprøyter må i praksis regnes å kunne komme fra HBsAg-positive stoffmisbrukere. De fleste barn som stikker seg på slike sprøyter vil etter hvert være vaksinert mot hepatitt B (implementert i barnevaksinasjonprogrammet fra februar 2017. Forslag til tiltak etter aksidentiell stikkskade:

  • Dersom barnet ikke er vaksinert, eller kun har fått 1 dose hepatitt B vaksine, startes full hurtigvaksinasjon så raskt som mulig. En dose ved 0, 1, 2 og 12 måneder etter eksponering.
  • Dersom barnet er vaksinert med 2 eller flere doser hepatitt B vaksine, men har Anti HBs < 10 IU/L eller ukjent nivå, gis 1 dose (booster) vaksine straks (innen 1 uke).
  • Utgiftene til vaksine og immunglobulin dekkes av folketrygden. Vaksinen rekvireres på blå resept (§ 4 allmenfarlig smittsomme sykdommer) og utleveres fra Folkehelseinstituttet (FHI), telefon 21077000. Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer eller farmasøyt ved vaksineforsyningen. Utenom folkehelseinstituttets åpningstid kan vaksinen bestilles fra Vitusapotek Jernbanetorvet, telefon 23358100, de har døgnåpent. Man kan anmode apoteket om å levere ut og senere få det refundert direkte fra FHI. Apoteket kan ved behov kontakte Smittevernvakta (FHI) direkte.

Hepatitt B immunglobulin (HBIG; Aunativ®) 0,06 ml/kg i.m, anbefales kun dersom kilden er kjent HBsAg positiv og den eksponerte er uvaksinert, delvis vaksinert eller hadde antistoffnivå <10 IU/l 1–3 måneder etter siste vaksinedose. HBIG må i tilfelle gis innen 48 timer. Dersom den eksponerte har kjent antistoffnivå > 10 IU/l anses det ikke indisert å gi immunglobulin selv om kilden er kjent positiv.

Viser ellers til kap 3.9 om virale hepatitter.

Spesifikt om Hepatitt C

Det finnes ingen spesifikk posteksposisjonsprofylakse mot hepatitt C. Ved smitte kan barnet tilbys behandling, se kapittel 3.9.3

Spesifikt om HIV

Risiko for smitte etter stikk på en sprøytespiss med blod fra en kjent HIV-pasient er svært liten. I Norden er det aldri påvist overføring av HIV ved stikkskade.

Dersom kilden er kjent HIV positiv må barnet henvises til barnelege med erfaring med hivbehandling ev. infeksjonsmedisiner. Det anbefales 4 ukers posteksponeringsprofylakse med oppstart så raskt som mulig og innen 72 timer med følgende antiretrovirale midler:

Barn under 2 år:

Ta kontakt med lege med erfaring med behandling av HIV. Se CDC guidelines side Table 5, side 31.

Barn fra 212 år:

Retrovir® (zidovudine) og Epivir® (lamivudine)

+

Kaletra® (lopinavir/ritonavir) eller Isentress® (raltegravir).

Dosering etter alder og vekt.

Barn fra 13 år og oppover:

Truvada® (emtricitabine 200 mg og tenofovir 245 mg) 1 tablett daglig

+

Isentress® (raltegravir) 400 mg daglig eller Tivicay® (dolutegravir) 50 mg daglig.

Medikamenter kan forskrives på H-resept.

Prosedyrer og verktøy

Referanser

  1. Smittevernveilederen https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/. Se punkter om posteksponeringsprofylakse for hepatitt b og HIV
  2. Norsk forening for infeksjonsmedisin. Indikasjoner for post-eksposisjonsprofylakse (PEP) HIV. https://www.hivfag.no/
  3. Updated (CDC) guidelines for antiretroviral postexposure prophylaxis after sexual, injection drug use, or other nonoccupational exposure to HIV—United States, 2016. https://stacks.cdc.gov/view/cdc/38856

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Karl-Olaf Wathne og Claus Klingenberg

Revidert 2010: Astrid Rojahn og Claus Klingenberg