Bakgrunn

Normal kroppstemperatur reguleres gjennom et balansert samspill av signaler fra perifere kulde- og varmereseptorer i hud, slimhinner og muskulatur, og av lokal blodsirkulasjon via temperaturreguleringssenteret i hypothalamus. Integrering av disse signalene opprettholder normal kjernetemperatur hos barn (36,5 – 37,5 ºC). Varmeproduksjon (økt cellemetabolisme, muskelaktivitet, skjelving) og konservering (vasokonstriksjon, atferd) er nøye avstemt i forhold til varmetap (obligat varmetap, svette, vasodilatasjon, atferd). Barn har høyere kroppstemperatur enn voksne, svingningene (cirkadiane endringer) er større og temperaturkontrollen dårligere (raskere svingninger). Barnets kroppstemperatur er lavest om morgenen, og stiger hos de fleste cirka 1 grad utover ettermiddagen og kvelden.

Feber er CNS mediert økning av kroppstemperaturen forårsaket av stress, infeksjon, skade eller annen sykdom. Den normale kroppstemperaturen kan variere fra barn til barn, og feber er en økning av kroppstemperaturen utover det som er normalt for det aktuelle barnet. En vanlig definisjon er rektaltemperatur > 38 ºC.  Den hyppigste årsaken er infeksjoner, men vaksiner, vevsskader, malign sykdom, immunologiske, metabolske og endokrine sykdommer kan også gi feber. Uansett etiologi, så stimulerer endogene og eksogene pyrogener hypotalamus og påvirker kroppen til autonome, endokrine og adferdsmessige responser.

Symptomer og Funn

Kliniske symptomer/manifestasjoner på feber

Feberutløste komplikasjoner

Feber ledsages av ubehag/smerter, økt væsketap, kalori- og oksygenbehov. Febersyke barn er derfor ofte urolige og sutrete. Økt varmeproduksjon, væsketap og redusert væskeinntak, kan gi dehydrering. Økt metabolisme kan utløse eller forverre etablert hjertesvikt, pulmonal hypertensjon, kronisk lungesykdom, eller metabolske sykdommer. Hos barn mellom 6 måneder og 5 år øker risikoen for feberkramper, men bruk av antipyretika vil ikke forebygge feberkramper (2, 4). Hos barn med epilepsi senkes krampeterskelen.

Vurdering av barn med feber

Barnets allmenntilstand er viktigere enn feberen per se. Vurdering av allmenntilstanden er vanskeligere jo yngre barnet er. Begrepet «allmenntilstand» er diffust, men jo flere av faktorene angitt i tabellen nedenfor som trekker mot høyre, desto dårligere allmenntilstand.
 

Modifisert etter McCarthy og Markestad (1)

Behandling og Oppfølging

Forebyggende og ikke-farmakologisk feberbehandling

Feber bidrar i infeksjonsforsvaret og feber i seg selv forverrer vanligvis ikke et sykdomsforløp. Behandlingens overordnede mål er derfor å bedre barnets allmenntilstand.

1. Senke kroppstemperaturen ved å
   1. Redusere barnets påkledning og aktivitetsnivå
   2. Senke romtemperaturen der barnet oppholder seg
   3. Fuktige omslag (25-30 ºC)
2. Gi rikelig drikke. Svette øker varmetapet.
3. Hyppig tilsyn. Barnets allmenntilstand kan endre seg raskt. Barn med feber skal derfor tilses regelmessig, også om natten (hver 2. time).

Farmakologisk feberbehandling

Feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber > 40 ºC hos ellers friske barn. Feber skal alltid behandles ved alvorlige infeksjoner (encefalitt, sepsis, meningitt), ved risiko for utvikling av hjertesvikt, ved metabolske sykdommer som forverres av feber og ved feber i etterkant av en alvorlig cerebral hypoksi-iskemi (feber kan forverre hjerneskaden). Potensiell risiko ved behandling av feber er forsinket diagnose av underliggende tilstand og oppstart av adekvat behandling, og medikamentbivirkninger. Jo yngre barnet er, desto lavere terskel for legetilsyn. Ved feber hos barn under 3 måneder uten åpenbart infeksjonsfokus, anbefales innleggelse i barneavdeling.

Medikamentell behandling individualiseres og evalueres fortløpende. Paracetamol-preparater er anbefalt førstevalg ved feberbehandling hos barn, bl.a. fordi det har lite bivirkninger. Barn i alle aldersgrupper, inkludert nyfødte og spedbarn tolererer paracetamol. Ved manglende effekt med adekvate doser, eller hvis en også ønsker antiinflammatorisk effekt, kan skifte til ibuprofen vurderes. Ibuprofen har en del viktige kontraindikasjoner og forsiktighetsregler, bl.a. hypovolemi (p.g.a. risiko for redusert nyreperfusjon/nyreskade), blødningsrisiko, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, hjertesvikt, og barn som tidligere har reagert på NSAIDs med astma, angioødem, urticaria eller rhinitt. NSAIDs bør også unngås ved vannkopper p.g.a økt risiko for sekundær bakteriell infeksjon (7). NSAID-stikkpiller er ikke registrert og må tas inn på godkjenningsfritak. Acetylsalicylsyre er assosiert med Reyes syndrom og skal ikke brukes ved feber.

Paracetamol

Dosering:

*) Døgndoser opp til 90 – 100 mg/kg/d de første døgn anses som trygt til leverfriske barn (3). Maksimumsdosen bør revurderes etter 48 timer hos barn < 3 mnd og etter 72 timer hos barn > 3 mnd. Paracetamol anbefales ikke brukt sammenhengende i mer enn 3 dager til barn under 2 måneder.

Intravenøs dosering: = per oral dosering (>1 mnd: 15 mg/kg/dose, maks 4 g/døgn)

Dersom manglende temperaturkontroll hos barn > 3 mnd, vurder skifte til ibuprofen.

Ibuprofen

Ibuprofen anbefales ikke brukt til barn < 3 mnd. Kontraindikasjoner/forsiktighetsregler: Se tekst ovenfor.

Dosering:

PER OS:

5-10 mg/kg x 3-4, maksimal døgndose 30 mg/kg,
> 7 år: maks 2,4 g/døgn.

REKTALT:

60 mg og 125 mg
6-8 kg: 60 mg, hver 6-8 time, maks 180 mg/døgn
8-12,5 kg: 60 mg, hver 6 time, maks 240 mg/døgn
12,5-17 kg: 125 mg hver 6-8 time, maks 375 mg/døgn
17-25 kg: 125 mg hver 6 time, maks 500 mg/døgn

Referanser

1. Markestad T. Klinisk pediatri, 3. utgave 2016. ISBN: 978-82-450-1683-3
2. Febrile Seizures: Clinical Practice guideline for the Long-term Management of the Child With Simple Febrile Seizures. Pediatrics 2008;121:1281-6  
3. Southey ER et al. Systematic review and meta-analysis of the clinical safety and tolerability of ibuprofen compared with paracetamol in paediatric pain and fever. Curr Med Res Opin. 2009;25:2207-22.
4. Strengell T, et al. Antipyretic agents for preventing recurrences of febrile seizures: randomized controlled trial. Arch Pediatr Adolesc Med. 2009;163:799-804.
5. https://www.uptodate.com/contents/fever-in-infants-and-children-pathophysiology-and-management?source=search_result&search=fever%20children&selectedTitle=4~150 (Mai 2017)
6. Sullivan JE, et al., Fever and antipyretic use in children. Pediatrics 2011; 127: 580-587
7. Moriarty C, Carroll W. Ibuprofen in paediatrics: pharmacology, prescribing and controversies. Arch Dis Child Educ Pract Ed. 2016; 101:327-330

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Britt T. Skadberg, Anne-Lise Bjørke Monsen og Ingrid Grønlie

Revidert 2010: Britt T. Skadberg og Ingrid Grønlie