Bakgrunn

• Hepatitt C virus (HCV) spres ved blodsmitte.
• Personer som er HCV-PCR positive regnes som smitteførende.
• Vertikal smitte dominerer som risikofaktor hos barn. Nøyaktig smittetidspunktet er ukjent. Hvis mor er HCV-RNA positiv har barnet en smitterisiko på mellom 1 og 5 %, smitterisikoen stiger med mors virusmengde i serum. Keisersnitt beskytter ikke sikkert mot smitte og det er ingen holdepunkter for at HCV smitter ved amming.
• Rundt 20–40 % av vertikalt smittede barn kvitter seg spontant med viruset ila de første 4 leveårene, de resterende utvikler en kronisk infeksjon med risiko for utvikling av levercirrhose og hepatocellulært karsinom (HCC) senere i livet.
• Anekdotiske rapporter beskriver dekompensert cirrhose og HCC også hos barn, men det er ekstremt sjelden.

Symptomer og funn

Barn har vanligvis ingen symptomer og normal ALAT.

Diagnostikk og utredning

Ved mistanke om smitte av hepatitt C

• HCV-antistoffer og HCV-PCR
• ASAT, ALAT, GT, ALP, bilirubin, albumin ev. INR.

Det er vanligvis ikke behov for noen annen utredning (ultralyd eller annen billedtaking) utover en god klinisk undersøkelse.

Behandling og oppfølging

Oppfølging av gravide og nyfødte ved mistanke om perinatal smitte

Oppfølging av gravide: Det er i Norge ingen anbefaling om rutinemessig screening for HCV i svangerskapet, men gravide med risikofaktorer anbefales testet med HCV-antistoffer. Påvises antistoffer bør den gravide undersøkes med PCR ved to forskjellige tidspunkt i graviditeten. RNA-nivåene stiger mot slutten av svangerskapet og den siste prøven anbefales derfor tatt så nær opp til fødselen som mulig, ev. i forbindelse med fødsel. Det er ikke dokumentert vertikal smitte ved negativ HCV-PCR status hos mor. Høye HCV-RNA-nivåer har i noen studier vært assosiert med økt risiko for vertikal smitte.

Oppfølging av barn til mødre som har/har hatt hepatitt C (positive HCV-antistoffer): Hvis mor har to negative HCV-PCR prøver tatt under/mot slutten av svangerskapet er det i utgangspunktet ikke nødvendig med oppfølging av barnet. Imidlertid er det langt fra alltid dette er tatt eller at man finner dokumentasjon på dette i pasientjournal. Hvis mor har påvist positive HCV-antistoffer og/eller positiv HCV-PCR skal barnet følges opp etter et av alternativene under (A eller B).

Alternativ A: Kontroll med HCV-antistoffer ved 18 måneders alder. Ved negative antistoffer kan oppfølgingen avsluttes.

Alternativ B: Ved ønske eller behov for raskere avklaring kan man ta HCV-PCR av barnet ved to anledninger (f.eks. rundt 2 og 3 md. alder, tidspunkt kan avgjøres etter hva som er praktisk for foreldre/barn). Dersom begge er negative kan kontrollene avsluttes.

Ved påvist Hepatitt C smitte (pos HCV-PCR) hos barnet bør man kontrollere:

• Hb, hvite, trombocytter, kreatinin, ALAT, ASAT, GT, ALP, bilirubin, albumin og INR én gang i året frem til behandling.
• HCV genotyping  er vanligvis ikke nødvendig da vi har «pan-genotypisk» behandling, dvs. behandling som er effektiv mot alle genotyper.

Elastografi og/eller leverbiopsi er vanligvis ikke indisert før oppstart av behandling. Overvåkning for HCC anbefales kun ved etablert cirrhose, og utføres med ultralyd og måling av AFP hver 6. måned.

Behandling ved kronisk HCV infeksjon

• Barn behandles med såkalte «direct-acting antiviral agents» (DAAs) som er svært effektive, tolereres godt og som kan gis peroralt en gang daglig.
• Før oppstart av behandling er det viktig å utelukke hepatitt B siden DAA behandling kan føre til reaktivering av hepatitt B, og det er beskrevet enkelte tilfeller med et fulminant forløp. Barn med HCV-infeksjon som ikke har fått hepatitt B vaksine, bør få tilbud om dette.
• Behandlingen kan startes fra 3 års alder og gir vanligvis få bivirkninger. Den er imidlertid langvarig og det er derfor viktig å vurdere «compliance (pasient etterlevelse)» grundig før man starter, og eventuelt avvente oppstart til barnet er litt eldre og klarer å medvirke adekvat/ta perorale medisiner.
• Behandling og oppfølging bør gjennomføres av spesialist i pediatri med erfaring i infeksjonssykdommer, ev. i samarbeid med voksen infeksjonsmedisiner.
• Per 2025 anbefales at man bruker glekaprevir/pibrentasvir (Maviret^® granulat og tablett) i 8 uker (pan-genotypisk hcv-behandling). (Valg av medikament kan endres også på bakgrunn av hvilke avtaler om pris helseforetakene får)
• Medikamentet skrives ut på H-resept. For dosering og eventuelle tilfeller med cirrhose eller tidligere gjennomgått behandling se faglig veileder for hepatitt C.
• Oppfølging under og etter behandling: Det kreves vanligvis ingen kontroll eller blodprøver under selve behandlingen.
• HCV-PCR må kontrolleres 12 uker etter gjennomført behandling for å dokumentere varig virusfrihet. 

Referanser

• Modin L, et al. Epidemiology and natural history of hepatitis C virus infection among children and young people J Hepatol 2019; 70:371-8
• Mangone G, et al. SPNs of the IFNL favour spontaneous clearance of HCV infection in children. Pediatr Res. 2022; 91:1516-21
• Gupta N, et al. Best practices for hepatitis C linkage to care in pregnant and postpartum women: perspectives from the Treatment In Pregnancy for Hepatitis C Community of Practice. Am J Obstet Gynecol 2024; 231:377-85
• Bhattacharya D, et al. Hepatitis C Guidance 2023 Update: AASLD-IDSA. Recommendations for Testing, Managing, and Treating Hepatitis C Virus Infection. Clin Infect Dis 2023 May 25:ciad31
• European Association for the Study of the Liver. EASL recommendations on treatment of hepatitis C: Final update of the series. J Hepatol. 2020; 73:1170-1218
• Smittevernhåndboka. Hepatitt C - håndbok for helsepersonell. https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/hepatitt-c/
• Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C---2022.pdf

Tidligere versjoner

2019: Astrid Rojahn, Henrik Døllner, Claus Klingenberg

Ved spørsmål eller tilbakemelding på avsnittet, kontakt veiledere@barnelegeforeningen.no.