Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

2 Initialbehandling av premature

2.2 Mottak av prematur med gestasjonsalder < 28 uker

Sist faglig oppdatert: 30.08.2026

Annika Klungland Berg, Kristin Vabo Iversen, Janicke Syltern, Astri Lang, Anlaug Vatne, Helene Østerholt, Hans Jørgen Guthe og Claus Klingenberg

Forberedelse

Forberedelse av teamet er viktig i forkant av mottaket, og i de fleste tilfeller er det tilstrekkelig tid til at dette kan gjennomføres. Forberedelse bør inneholde:

  • Dialog med det obstetriske teamet for å innhente klinisk informasjon, forventet fødselsforløp, avklare forløp knyttet til avnavling av barnet og foreldreparets behov for informasjon.
  • Gjennomgang av tilgjengelig klinisk informasjon
  • Fordeling av roller og oppgaver
  • Sjekk og forberedelse av medisinsk teknisk utstyr på føde- eller operasjonsavdeling
  • Informasjon til familien

En sjekkliste over nødvendig medisinsk teknisk utstyr og oppgaver i forberedelse og mottak av premature vil kunne være et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet.

Dersom mulig bør det være minst to leger, hvorav minst en overlege med nyfødtkompetanse, tilstede ved fødsel. Det er også behov for minst en, optimalt to, sykepleiere, hvorav minst en med videreutdanning/klinisk erfaring fra mottak av ekstremt premature.

Utstyr klargjøres på føde-/operasjonsavdeling

  • To plastposer - det gir mulighet til å bytte til tørr pose underveis i mottaket
  • Respirasjonsstøtte, fortrinnsvis med oppvarmet og fuktet luft
    • Som førstevalg anbefales det å bruke utstyr med innstilt PEEP og PIP (for eksempel Neopuff eller rPAP) framfor maske/bag
    • Fyll på vann og sett på varmen på fukter
    • CPAP/NIV og maske/prong
    • Respirator: Ved gestasjonsalder < 26 uker eller der det foreligger risikofaktorer for alvorlig lungesykdom klargjøres respirator
  • Sug
  • Romtemperatur minst (23–)25 grader, skru på varme på mottaksbord, varme håndklær og lue
  • Brettet tøybleie til å ha under skuldre
  • Intubasjonsutstyr og utstyr for LISA:
    • 2,0, 2,5 og 3,0 mm tube. De fleste skal ha 2,5 mm. 
    • Laryngoskop, fortrinnsvis videolaryngoskop. Vanligvis foretrekkes laryngoskopblad Miller 00 eller Miller 0. Ved bruk av videolaryngoskop er kun Miller 0 tilgjengelig.
    • Liten Magills tang
    • CO2-detektor
    • Mandreng til bruk ved oral intubering, nasogastrisk sonde som guidewire ved nasal intubering
    • Egnet kateter til å gi Surfactant
  • Utstyr til veneflon
  • Medikamenter:
    • Koffeinsitrat 20 mg/ml: 20 mg/kg
    • Surfactant (Curosurf), 1,5 ml ampulle = 120 mg. Anbefalt initial dose: 200 mg/kg. Hos litt større premature (FV > 1000 g) kan en bruke en dose fra 100–200 mg/kg og skjele til en «praktisk dose» ut ifra egnet hetteglass størrelse.
    • Glukose 100 mg/ml
  • Sukkervann 300 mg/ml (30 %)
  • Morsmelk/bankmelk
  • Utstyr til prøvetaking fra navlesnor der hvor det foreligger rutiner for dette

Fremgangsmåte fra fødsel

Start Apgar klokke.

Barnet legges uavtørket og nakent i plastposen ved forløsning. Ta på lue.

Det anbefales sen avnavling (> 60–120 sekunder) dersom barnet ikke trenger umiddelbar resuscitering. Melking av navlesnor frarådes.

Oppstart av stabilisering og resuscitering før avnavling dersom utstyr er tilgjengelig og teamet har erfaring med dette.

Leire barnet godt på asfyksibordet for å fremme frie luftveier.

Skånsom taktil stimulering.

Etabler PEEP på 6–8 cm H2O. Tilstreb å holde PEEP hele tiden.

Start med FiO2 60 %, titrer FiO2 med mål om SpO2 > 80 % fra fem minutters alder.

Fest pulsoksimetersensor på høyre arm/håndledd.

Tørr-elektrode EKG («NeoBeat Mini) eller EKG elektroder påføres.

Ved manglende eller utilstrekkelig spontan ventilasjon eller puls < 100 etter 60 sekunder med taktil stimulering, fri luftvei og PEEP, start ventilering av barnet, bruk PIP 20–25 cm H2O og frekvens 40–60/min, inspirasjonstid ca. 0,5 sekunder.

Brystkompresjoner startes etter ordinære retningslinjer.

Intubasjon anbefales dersom barnet fortsatt har behov for overtrykksventilering etter 4–5 minutter. Ved gestasjonsalder < 24–25 uker er det ofte indikasjon for intubasjon kort tid etter fødsel. Tubeposisjon bekreftes visuelt ved bruk av videolaryngoskop + med auskultasjon og CO2-detektor.

Vurder indikasjon for surfactant:

  • Gis via endotrakeal tuben til alle som intuberes
  • Lav terskel hos premature GA < 28 uker med tidlige tegn til RDS (helst første levetime) - fortrinnsvis LISA teknikk

Monitorer temperatur. Dersom kontinuerlig temperaturmåling ikke er tilgjengelig, bør temperatur måles hvert 5. minutt. Tilstreb temperatur mellom 36,5 °C og 37,5 °C.

Perifer veneflon anlegges i mottak eller ved ankomst nyfødtintensiv.

Start med glukose 100 mg/ml, beregn hastighet ut ifra totalt væskebehov på ca 80 ml/kg/d.

Gi intravenøs koffeinsitrat 20mg/kg.

Ta vekt, mål lengde og hodeomkrets i mottak eller ved ankomst nyfødt intensiv.

Husk vitamin-K.

Tilstreb at foreldrene får se og ta på barnet før overflytting.

På nyfødtintensiv

Legg inn sentrale kateter, vanligvis navlevene- og navlearteriekateter. Alternativt kan perifer arteriekran og/eller PICC-line anlegges. Kontroller posisjon med røntgen (eventuelt med ultralyd dersom kompetanse på det). Husk å kontrollere eventuell tubeposisjon samtidig.

Ta blodprøver fra kateter. Ta så lite som mulig og dersom du setter tilbake blod i kateteret, bør det gjøres over flere minutter. Steril blodkultur bør tas fra kateter dersom det er aktuelt.

Legg barnet inn i lukket kuvøse. Ny plastpose kan legges over barnet til kuvøsen har luftfuktighet på 85 % og temp > 36,5 °C.

Start opp med antibiotika hvis indikasjon. I tilfeller hvor det ikke foreligger noen risikofaktorer for infeksjon kan man vurdere å avstå fra oppstart.

Start opp med bankmelk/morsmelk og parenteral ernæring med en gang katetre er etablert i riktig posisjon. Tilstreb at barnet får mors råmelk ila første timer hvis mulig.

Det skal tilstrebes at nødvendige prosedyrer ved mottak av premature barn gjennomføres effektivt og rolig. Etter stabilisering bør barnet få ro i kuvøsen eller legges i hud-mot-hud-kontakt. Hvorvidt dette gjennomføres i den tidlige postnatale fasen, vil variere i henhold til GA og avdelingens praksis.

Referanser

  • Sweet DG, et al. European Consensus Guidelines on the Management of Respiratory Distress Syndrome - 2025. Neonatology 2026; Mar 9:1-26.
  • Hogeveen M, et al. European Resuscitation Council Guidelines 2025 Newborn Resuscitation and Support of Transition of Infants at Birth. Resuscitation. 2025; 215 Suppl 1:110766.
  • Liley HG, et al. Neonatal Life Support: 2025 International Liaison Committee on Resuscitation Consensus on Science With Treatment Recommendations. Circulation. 2025; 152(16_suppl_1):S165-S204.
  • Aziz K, et al. Part 5: Neonatal Resuscitation: 2020 American Heart Association Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care. Circulation. 2020; 142(16_suppl_2):S524-50
  • NRR: Retningslinjer 2026 Stabilisering og resuscitering av nyfødte. https://nrr.org/retningslinjer/norske-retningslinjer/nr26
  • Donaldson N, et al. Video versus direct laryngoscopy for urgent tracheal intubation in neonates: a systematic review and meta-analysis. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2025; 110:526-31.
  • Tribolet S, et al. Standardized Management of the First Hour of Premature Infants: A Meta-Analysis. Pediatrics. 2025; 155:e2024068606.

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.