Aneurismal subarachnoidal blødning (aSAH) oppstår når et aneurisme på et blodåre i hjernen sprekker.

Diagnostikk og utredning

Symptomer: Plutselig, voldsom smerte i hode og/eller nakken, ofte ledsaget av kvalme og brekning. Avhengig av alvorlighetsgrad følger bevissthetstap og nevrologiske utfall.
Undersøkelse: Vitale parametre (blodtrykk, puls og respirasjon), nevrologisk undersøkelse, Glascow coma scale score.
Supplerende undersøkelser: CT viser blødningen. CT angio fremstiller blodårene og aneurismet.

Behandling

Pasienten behandles på nevrointensiv og nevrokirurgisk avdeling. Behandlingen har som mål å reparere aneurismet, redusere sekundær hjerneskade og behandle komplikasjoner (1,2). Reparasjon av aneurismet kan gjøres med åpen kirurgi og klipsing eller endovaskulært med coiling. Ved behov for permanent drenasje av CSF opereres VP shunt.

Oppfølging

Pasienter som selvstendig kan ivareta sine behov reiser hjem når behandling på akuttsykehus er ferdig. De som trenger rehabilitering overflyttes til rehabilitering i kommunen eller ved rehabiliteringsinstitusjon.
Pasientene følges opp poliklinisk hos nevrokirurg 3-6 måneder etter aSAH og videre avhengig av behov.
De fleste som overlever blødning er selvstendig i det daglige, men mange har redusert livskvalitet og klarer ikke å delta i arbeidslivet.

Blødning påvirker oftest hjernen globalt, det kan gi redusert kapasitet og utholdenhet. Påvirkning av spesifikke hjernefunksjoner kan føre til redusert motorisk og kognitiv funksjon. Mange sliter med angst, depresjon, uttalt trettbarhet, har vansker med mestring av redusert funksjon og opplever forandring i relasjoner med familien og venner (3,4). Det er viktig å kartlegge vanskene og få hjelp til å mestre dem.

Rehabilitering etter aSAH

Det anbefales gradvis opptrapping av alle aktiviteter. De fleste kan leve uten spesielle restriksjoner. De som har redusert kognitiv og/eller fysisk funksjon trenger målrettet rehabilitering. Uttalt trettbarhet og redusert kapasitet preger tidlig forløp. Derfor anbefales flere korte treningsøkter med pauser imellom. Dette er vanskelig å oppnå poliklinisk og pasienter med stort rehabiliteringsbehov ivaretas best på rehabiliteringsinstitusjon.

5 viktige faktorer i rehabiliteringen:

• Tidlig start (på intensivavdeling) og kontinuitet. Det innebærer repeterte vurderinger av rehabiliteringsbehov.
• Trene målrettet med pasientens utfordringer og tilpasse hjelpemidler ved behov. 
• Holde ved like oppnådd funksjon med trening og aktivisering i det daglige. 
• Forhindre komplikasjoner. 
• Hjelpe pasienten å oppleve mestring av nytt funksjonsnivå og livssituasjon.

Pasientinformasjon

Hjernehinneblødning

Referanser

1. Steiner T, Juvela S, Unterberg A, Jung C, Forsting M, Rinkel G. European Stroke Organization guidelines for the management of intracranial aneurysms and subarachnoid haemorrhage. Cerebrovasc Dis. 2013;35(2):93-112.
2. Connolly ES, Jr., Rabinstein AA, Carhuapoma JR, Derdeyn CP, Dion J, Higashida RT, et al. Guidelines for the management of aneurysmal subarachnoid hemorrhage: a guideline for healthcare professionals from the American Heart Association/american Stroke Association. Stroke. 2012;43(6):1711-37.
3. Al-Khindi T, Macdonald RL, Schweizer TA. Cognitive and functional outcome after aneurysmal subarachnoid hemorrhage. Stroke. 2010;41(8):e519-36.
4. Haug Nordenmark T, Karic T, Røe C, Sorteberg W, Sorteberg A. The post-aSAH syndrome: a self-reported cluster of symptoms in patients with aneurysmal subarachnoid hemorrhage. J Neurosurg. 2019;1-10. doi:10.3171/2019.1.JNS183168

Videre lesning

 

Aneurysmal subarachnoid hemorrhage: Clinical manifestations and diagnosis

Aneurysmal subarachnoid hemorrhage: Treatment and prognosis

 

Tanja Karic er ph.d. og overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS.