Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

18 Smertebehandling, sedering og palliasjon

18.2 Sedasjon til barn på respirator

Sist faglig oppdatert: 01.01.2021

Claus Klingenberg og Jannicke H. Andresen

Målet er en skånsom, triggerstyrt ventilasjon som gjør at barnet ”styrer” respiratoren og slik at sedasjon skal være unødvendig. Generelle tiltak rundt pasienten (ro, unngå utspilt mage, adekvat ernæring etc.) vil kunne redusere behov for medikamentell sedasjon. Terminfødte barn viser oftere ubehag ved respiratorbehandling enn premature barn. Noen pasienter vil være stresset og urolige og ha behov for medikamentell sedasjon og ev.smertelindring. Ved bruk av egnede skåringsverktøy (se kap 18.1) vil man kunne vurdere om sedasjon og smertelindring er adekvat ved respiratorbruk.

Premature

Sedasjon til premature på respirator anbefales ikke rutinemessig. Det foreligger lite data på morfin vs fentanyl til denne gruppen, men det er mer data og flere langtidsstudier på morfin enn på fentanyl til de premature, og morfin er mest brukt internasjonalt som kontinuerlig sedasjon og smertelindring til premature. Dexdor® er publisert også på ekstremt premature, men brukes fortsatt lite i denne gruppen da vi vet lite om langtidseffekter. Midazolam bør unngås pga nevrotoksiske effekter og uttalte hemodynamiske/kardiodepressive effekter.

Morfin-infusjon

Indikasjon: For premature, fullbårne samt spedbarn < 6 måneder med behov for sterkere smertestillende medikasjon og/eller sedasjon.

Behov vurderes individuelt og helst ved bruk av smerteskala. Morfin kan gi negative hemodynamiske effekter, og dette må tas med i betraktningen ved økning av dose. Skal unngås hos barn som er hypotensive, ev. startes etter at blodtrykket er stabilisert. Brukes ved hypotermi (se egen prosedyre).

Dosering barn < 6 måneder:

  • Respirator pasienter: Gi først ladningsdose på 100 mikrogram/kg (= 0,1 mg/kg) som bolus, eller bolus infusjon over minimum 30 minutter. Vedlikeholdsdose (5-)10-20 mikrogram/kg/time. Dosen titreres etter skåring med egnet skåringsverktøy. Hvis barnet har behov for morfin over lengre tid må dosen ofte økes etter noen dager pga tilvenning
  • Pasienter som puster spontant: 5-7 mikrogram/kg/time, ev. mer. Ladningsdose 50 mikrogram/kg.

Morfin infusjonsvæske finnes i forskjellige standardstyrker (sprøytepumpeprofil):

  • Morfin 0,02 mg/ml
  • Morfin 0,05 mg/ml
  • Morfin 0,1 mg/ml

Fentanyl infusjon (premature og fullbårne).

Fentanyl er ikke i utgangspunktet et sedativum. Det er først i høye doser at fentanyl virker sederende (≥4 mcg/kg).
Det er dog et godt medikament å bruke ved respiratorbruk hos barn som skårer på smerte, og kan gi adekvat lindring og hindre behov for ytterligere medikamenter.
Dosering: 1 – 3 mikrogram/kg/t.

Midazolam-infusjon

Indikasjon: Behov for sedering av svært urolig nyfødt/barn < 6 måneder. Det er viktig å optimalisere respirator behandlingen og utelukke annen årsak til uro. Kan brukes ved hypotermibehandling og ved kramper. Midazolam er uttalt kardiodepressivt og bør unngås ved hypotensjonstilstander, eller innsettes når blodtrykket er stabilisert. Husk at en våken pasient puster bedre selv, og det er ønskelig når vi bruker trigget ventilasjon. Hvis midazolam-infusjon brukes til behandling av kramper bruker man ofte høyere doser, se kap. 9.1.

Dosering barn < 6 måneder:

”Vanlig” dosering for sedasjon er 20-60 mikrogram/kg/t
Forslag til startdose alle nyfødte: 20 mikrogram/kg/t (kan trappes opp til 50-100 mikrogram/kg/t)
Ved seponering etter behandling i > 4-7 dager bør dryppet trappes ned langsomt (abstinens).

Midazolam infusjonsvæske finnes i følgende standardstyrker (sprøytepumpeprofil):

  • Midazolam 100 µg/ml
  • Midazolam 200 µg/ml
  • Midazolam 500 µg/ml

Dexmedetomidine (Dexdor®)

Høy-selektiv α2-adrenoceptor agonist som er åtte ganger mer selektiv for α2-adrenoceptor enn klonidin. Gir analgesi, sedasjon og anxiolyse. Bivirkninger er hypotensjon og bradykardi pga sympatolytisk effekt, bolusdoser frarådes pga dette. Dyreforsøk viser overveiende nevroprotektiv effekt, og man har sett positive effekter i korttidsstudier på barn og nyfødte. Det foreligger dog ingen langtidsstudier og effektene av Dexdor på sikt er ukjente. Brukes i økende grad, men må sees som eksperiementell medisin til ytterligere studier foreligger.

God sedativ effekt av samme kvalitet som søvn, brukes også mot delir med god effekt. Virker ikke respirasjonsdempende. Viktig med nedtrapping før seponering, 0,1 – 0,2 mcg/kg/t hver time. Dette for å unngå rebound effekt og abstinenser som kan oppstå ved brå seponering.

Dosering: 0,2 - 1,5 mikrogram/kg/t.

Morfin p.o

Dose 0,05-0,1 mg/kg x 4-6, trappes ned over noen dager/uke

Kloralhydrat

Kun til sedering i helt korte perioder (1 dag), f.eks 15 mg/kg x 3. Kun hos terminbarn.
Kloralhydrat akkumuleres og er potensielt toksisk og skal derfor ikke brukes over lengre perioder.

Referanser

  • Anand KJ et al. Effects of morphine analgesia in ventilated preterm neonates: primary outcomes from the NEOPAIN randomised trial. Lancet. 2004; 363:1673-82
  • Anand KJ. Prevention and treatment of neonatal pain. UpToDate, last updated 080816
  • Whalen LD, et al. Long-term dexmedetomidine use and safety profile among critically ill children and neonates. Pediatr Crit Care Med 2014; 15): 706-14.
  • Estkowski LM, et al. Characterization of dexmedetomidine dosing and safety in neonates and infants. J Pediatr Pharmacol Ther 2015; 20: 112-8.
  • Chrysostomou C, et al. A Phase II/III, Multicenter, Safety, Efficacy, and Pharmacokinetic Study of Dexmedetomidine in Preterm and Term Neonates. J Pediatr 2014; 164: 276-82.