Hvorfor eget kapittel om nyfødttransport?

Syke nyfødte som transporteres mellom sykehus kan ha en rekke underliggende medisinske problemstillinger som hver for seg omtales i andre avsnitt i veilederen. Dette avsnittet har til hensikt å trekke frem de forholdene rundt medisinsk overvåkning og behandling som er annerledes under transport og som man må hensynta for å sikre en trygg overføring:

Diskontinuitet i pasientbehandlingen

Overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner innebærer at ansvaret for pasientbehandlingen overleveres mellom ulike behandlingsteam. For å sikre at viktig informasjon ikke forsvinner på veien stilles krav til tydelig og strukturert kommunikasjon mellom involvert helsepersonell. ISBAR-modellen er ett godt verktøy for å strukturere kommunikasjonen og omtales i avsnitt 19.8.

Uavklarte medisinske problemstillinger/fysiologi i endring

En høy andel av nyfødte som transporteres, overføres til høyere behandlingsnivå pga. utilstrekkelig kompetanse eller behandlingsmulighet på avsendende sykehus. Mange av disse transportene finner sted kort tid etter fødsel eller tidlig i sykdomsforløpet, noe som innebærer at pasientens sykdomsbilde kan være utilstrekkelig kartlagt før transport. Fysiologiske fenomener som preger overgangen fra intrauterint til ekstrauterint liv (f.eks. pulmonal hypertensjon) kan også medvirke til endring i symptombildet over tid. Under transport vil mulighetene for kommunikasjon, medisinske prosedyrer og ekstern assistanse være begrenset. Transportteamet må være forberedt på forverring av sykdomsbildet og være rigget med rett utstyr og kompetanse til å kunne håndtere dette.

Prinsipielt er ingen barn er for syke til å transporteres, men hos de sykeste pasientene må transportplattform og personell optimaliseres (se avsnitt 19.2).

Trange arbeidsforhold og begrenset tilgang til pasient og utstyr

Uavhengig av om pasienten transporteres i kuvøse eller BabyPod vil tilgangen til å observere barnet og gjennomføre prosedyrer være vesentlig begrenset. Dette innebærer at forholdsregler må tas slik at god overvåkning og potensielt livsviktige innganger (f.eks. PVK, dren og endotrakeal tube) er etablert og godt sikret før avreise.

Fysiologiske effekter av støy, vibrasjon og temperatur endringer

Nyfødttransport innebærer endrede miljøfaktorer rundt pasienten (støy, vibrasjon, lys og temperaturendringer). Før transport bør man ta høyde for hvordan disse endrede miljøfaktorene vil kunne innvirke på barnets fysiologiske stabilitet og vurdere tiltak for å minimere belastningen på barnet. Denne type vurdering er særlig viktig hos premature barn og bør gjøres i samarbeid mellom nyfødtavdeling og de som skal transportere barnet.

Fysiologiske effekter av hypobare forhold under lufttransport

Se avsnitt 19.4 (under revidering - kommer).

Referanser

• Hirata K, et al. Long-term outcomes of children with neonatal transfer: the Japan Environment and Children’s Study. Eur J Pediatr 2022; 181:2501-11
• Haydar B, et al. Adverse Events During Intrahospital Transport of Critically Ill Children: A Systematic Review. Anesthesia & Analgesia 2020; 131:1135-45
• Bailey V, et al. Modern Neonatal Transport: Sound and Vibration Levels and Their Impact on Physiological Stability. Am J Perinatol. 2019; 36:352-9.
• Leslie A, et al. Tracking national neonatal transport activity and metrics using the UK Neonatal Transport Group dataset 2012–2021: a narrative review. Arch Dis Child - Fetal and Neonatal Edition 2024; 109:460-6.
• Pai VV, et al. Clinical deterioration during neonatal transport in California. J Perinatol 2020; 40:377-84.