Forberedelse av pasient til transport innebærer å sikre nødvendige diagnostiske avklaringer før avreise, adekvat monitorering av fysiologi og beredskap for uforutsette hendelser. Andre forhold som bør hensyntas er:

• Grad av sykelighet og potensiale for forverring under transport
• Transportmiddel (bil, helikopter, fly) og forventet varighet
• Tilgjengelig personell og relevant kompetanse
• Værforhold og andre ytre faktorer som kan spille inn

Respirasjon

• Puls og respirasjonsfrekvens (RF) monitoreres på alle barn før og under transport. Under transport med mye vibrasjon kan det være vanskelig å få pålitelig mål på RF.
• Blodgass: Tas før transport av alle barn med respirasjonsbesvær. Avvikende blodgass bør kontrolleres etter initial stabilisering/igangsettelse av pustestøtte (HF/CPAP/respirator) og før avreise.
• Rtg. thorax: Tas av alle barn med uavklart respirasjonsbesvær eller som er intubert. Avklarer lungestatus, pneumotoraks og ev. tubeposisjon.
  • UL lunge kan supplere utredningen hvis kompetanse på dette er tilgjengelig lokalt.
  • Ved pneumotoraks bør det kobles treveiskran mellom dren og sugesystem (Pleurovac eller liknende) slik at det er mulig å evakuere luft manuelt ved behov.
• Endetidal CO₂-måling (EtCO₂): Anbefales etablert hos alle barn som respiratorbehandles. Muliggjør monitorering av endringer i ventilasjon under transport, kan også gi viktig informasjon om dislosering av tube og ev. tidlig deteksjon av pneumotoraks.
  • Side-stream CO₂-måler, integrert i Propaq M, har en adapter med lavt dødvolum tilpasset nyfødte. Hos de minste barna vil samplingsvolumet (50 ml/min) utgjøre en betydelig del av minuttvolumet (MV for barn < 1 kg ca. 200–300 ml/min). Respiratorinnstillinger må derfor kompensere for dette volumet.

Nødvendige vurderinger før transport - respirasjon

Selvpustende barn:

• Vurder nøye risiko for respiratorisk forverring under transport. Lav terskel for intubasjon ved moderat eller alvorlig respirasjonsbesvær eller uavklart symptombilde da barnet vil være vanskelig tilgjengelig for intubasjon under transport. Drøft gjerne med LA-lege dersom transport planlegges gjennomført i regi av luftambulansetjenesten.
• Premature barn kan få økt apnétendens under transport. I denne pasientgruppen er det særlig viktig med god leiring i kuvøse, bruk av hørselvern og smokk, og god temperaturkontroll (inkludert ventilasjonsstøtte med varm, fuktig luft).
• Obs. apnérisiko hos barn som får infusjon av PGE, særlig ved doser > 10–15 ng/kg/min.

Barn på respirator:

• Hos lungesyke barn med behov for høy respiratorinnsats vil god smertebehandling (opioider) i kombinasjon med muskelrelaksasjon ofte være nøkkelen til respiratorisk stabilitet under transport. (Se anbefalinger under «Nevrologi og sedasjon»).

Sirkulasjon

Aktuell monitorering/undersøkelser avhengig av sykelighet:

• EKG-elektroder på alle barn under transport
• Blodtrykk (vanligvis non-invasiv): Bør monitoreres regelmessig under transport for alle som transporteres til høyere behandlingsnivå.
• Intravenøs tilgang: Skal være etablert før avreise hos alle nyfødte som transporteres til høyere behandlingsnivå (sekundærtransporter) og vurderes ved lengre tilbakeføringer (f.eks. reisevei > 1 time). Sikre alle i.v. tilganger godt med tape og gassbind.
• Barn med mistenkt ductus-avhengig hjertefeil med pågående PGE bør ha to i.v. innganger som er godt sikret.
• Vurder ut fra barnets kliniske tilstand, grad av hast og kompetanse på hentested hvorvidt det er behov for anleggelse av sentrale innganger (NVK/CVK) før transport. Mest aktuelt hos barn med behov for vasoaktiv behandling under transport, men bør ikke forsinke overflytting til rett behandlingsnivå.
• Intraarteriell blodtrykksmåling. Aktuelt å anlegge før transport av sirkulatorisk ustabil pasient. Vurder indikasjon ut fra klinisk setting og tidsforbruk.

Nødvendige vurderinger før transport - sirkulasjon

• Potensiale for klinisk forverring under transport? Vurder om pasienten har et tilstrekkelig antall i.v. tilganger og om disse er tilstrekkelig godt sikret.
• Aktuelle akuttmedikamenter og skyllevæske (NaCl) som kan bli nødvendig under transport bør klargjøres før avreise. Medikamenter bør være trukket opp i merkede sprøyter med aktuelle doser slik at disse er lett tilgjengelige for transportteamet i en akuttsituasjon.

Ernæring og metabolisme

• Blodsukker: kontrolleres før transport hos alle barn som transporteres akutt. Obs. barn med høy risiko for hypoglykemi (barn som har gjennomgått neonatal asfyksi, SGA-barn og premature m.fl.)
• Glukosetilførsel under transport må individualiseres ut i fra barnets størrelse, alder og kliniske tilstand. Glukose 100 mg/ml (10 %) med infusjonshastighet 3 ml/kg/t sikrer basal karbohydrattilførsel og vil i de fleste situasjoner være tilstrekkelig under transport.
• Unngå infusjon av (fortynnede) TPN løsninger på PVK under transport da risiko for ekstravasering/vevsskade oppfatter å være høyere enn hos pasienter som ligger i avdeling.
• Nasogastrisk sonde: Liberal bruk. Alltid indisert ved lufttransport, hos nyfødte som mottar non-invasiv respirasjonsstøtte (for aspirasjon av luft) og hos pasienter med mage-tarm problemer.
• Ved luft-transport må man ta høyde for ekspansjon av luft i mage-tarm og sikre dette ved å la ventrikkelsonde ligge åpen / aspirere hyppig.
• Enteral ernæring kan gis i små mengder under transport, gjerne i kombinasjon med i.v. væske. Dette er spesielt aktuelt ved tilbakeføringer, men barnets klinisk tilstand, alder og varighet av transport må medregnes.

Nevrologi og sedasjon

• «Respons på stimuli» inngår som del av TRIPS skår (Lee et al, Am J Perinatol 2013) og skal dokumenteres før/etter transport.
• Hos barn som har gjennomgått neonatal asfyksi/transport til senter for terapeutisk hypotermi - vurder beredskap for kramper under transport.
• Intensivpasienter på respirator: NB. lavere terskel for dyp sedasjon/ev. muskelrelaksasjon under transport enn inne i sykehusavdeling da dette vil kunne bidra å skjerme barnet for unødig stress og sikre ivaretagelse av livsviktige innganger.
• God analgesi og relaksasjon må ivaretas gjennom hele transportforløpet. Dersom kontinuerlige infusjoner ikke benyttes er det viktig å utstyre transportteamet med tilstrekkelig antall ferdig opptrukkede doser til at medisinering kan repeteres regelmessig under transport.

Temperatur

• Kontinuerlig temperaturovervåkning med enten hud(lyske)- eller rektalprobe vil være aktuelt under de fleste nyfødttransporter.
  • Målområde rektaltemperatur: 36,5–37,2 ºC, hudtemperatur: 36,0–37,0 ºC (høyest hos premature).
  • Måltemperatur pasienter som transporteres til terapeutisk hypotermi ca. 34 ºC forutsatt stabil hemodynamikk. Hypotensjon og/eller pulmonal hypertensjon kan forverres ved lav kroppstemperatur, ved ustabil hemodynamikk økes måltemperatur f.eks. til 35–36 ºC, drøft gjerne med mottakende avdeling. Disse pasientene blir lett varme i lukket kuvøse og kuvøsetemperaturen må fortløpende reguleres i forhold til barnets temperatur. Etter avtale med kjølesenter vurder ev. oppstart aktiv kjøling prehospitalt dersom utstyr tilgjengelig. Se avsnitt 1.4.
• Hos barn med pågående respirasjonsstøtte vil oppsett for fukting/varming av inspirasjonsluft i kuvøsen bidra til å forhindre uønsket nedkjøling under transport.
• Obs. høy risiko for nedkjøling spesielt ved transport av små premature og/eller lav utetemperatur.
  • Vurder behov for ekstra isolasjon rundt barnet (klær, lue, skinn) og rundt kuvøse (tepper, dyne).
  • Vurder mulighet for å øke temperaturen på pågående medikamentinfusjoner.
  • Kjemisk varmepakke bør inngå i kuvøseoppsettet som beredskap for strømfrafall eller feil på kuvøse.

Andre vurderinger og forberedelser til transport

• Skriftlig dokumentasjon (på papir) bør alltid ledsage pasienten under transport, selv om dette er uferdig/ufullstendig. Transportpersonalet mangler tilgang til journalsystem underveis.
• Aktuelle røntgenbilder oversendes digitalt.
• Aktuelle blodprøver: Hb, CRP, elektrolytter, blodsukker, blodgass, blodkultur etc. tas forut for transport på indikasjon.
• Ved alle transporter til høyere behandlingsnivå bør blodprøve fra mor sendes med barnet for blodtypeforlikelighet.
• Infusjonspumper: Avklar sammen med transportteamet antall infusjonspumper som må medbringes og sikre alarmer for høyt trykk/motstand slik at ev. ekstravasering under transport oppdages.
• Koble kuvøsen til strømkilde så fort (og så lenge) som mulig slik at batterikapasitet ikke tappes før transport.
• Bukveggsdefekter. Husk åpen nasograstrisk sonde ved abdominale misdannelser.

TRIPS score

TRIPS-II (Lee et al, Am J Perinatol 2013) er et enkelt og validert skåringsverktøy for neonatal sykelighet som i mange land benyttes som mål på barnets klinisk status før og etter transport. Følgende 4 parametere utgjør basis for TRIPS. 

• Temperatur
• Blodtrykk (vanligvis non-invasiv)
• Respirasjonsfrekvens
• Respons på stimuli

Følgende undersøkelse bør også ofte tas raskt etter ankomst (respiratorpasienter):

• Blodsukker og S/B status
• Rtg. toraks

Referanser

• Kronforst KD. Interhospital Transport of the Neonatal Patient. Clinical Pediatric Emergency Medicine 2016; 17(2):140-146
• Insoft RM. Transport of the ventilated infant. Goldsmith's Assisted Ventilation of the Neonate (Seventh Edition), Elsevier 2022; 516-525.e2
• van den Berg J, et al. Adverse events during air and ground neonatal transport: 13 years' experience from a neonatal transport team in Northern Sweden. J Matern Fetal Neonatal Med. 2015; 28:1231-7.
• Lee SK, et al. Canadian Neonatal Network. Transport Risk Index of Physiologic Stability, version II (TRIPS-II): a simple and practical neonatal illness severity score. Am J Perinatol. 2013; 30:395-400.
• Torre Monmany N, et al. Servo-controlled cooling during neonatal transport for babies with hypoxic-ischaemic encephalopathy is practical and beneficial: Experience from a large UK neonatal transport service. J Paediatr Child Health 2019; 55:518-22.
• Dhar AV, et al. Evaluating High Risk Transports of Neonates with Congenital Heart Defects (CHD) by a Pediatric and Neonatal Critical Care Transport Team. Pediatrics 2022; 149(1 Meeting Abstracts February 2022):947.