Bakgrunn og terminologi

Et desentralisert fødetilbud og sentralisering av intensivbehandling av nyfødte er to faktorer som medvirker til at enkelte syke nyfødte og premature har behov for transport mellom sykehus. Organiseringen av nyfødttransport varierer mellom helseforetakene. Barnets kliniske tilstand, geografiske og klimatiske forhold vil også innvirke på hvilke faggrupper som utgjør transportteamet og om overflytting finner sted via vei- eller lufttransport.

Alternative oppsett for transport av nyfødte i Norge

1. Veitransport med ambulanse: Benyttes både ved sekundærtransporter (til høyere behandlingsnivå) og ved tilbakeføringer (tilbake til hjemmesykehus). Alternativ til lufttransport ved dårlig flyvær. 
   • I tillegg til personalet på ambulansen vil de fleste nyfødttransporter ledsages av personale (lege og/eller sykepleier) fra lokal barneavdeling.
   • OUS har en legebemannet intensivambulanse (anestesilege fra luftambulanseavdelingen) som kan benyttes ved nyfødttransporter innenfor HSØ. Intensivambulansen inngår også ved overflytting av pasienter mellom OUS og Gardermoen (nyfødttransporter med ambulansefly).
2. Ambulansehelikopter: 6 av 13 nasjonale helikopterbaser har kuvøseoppsett. Disse er Arendal, Lørenskog (OUS), Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø. Ambulansehelikoptrene er medisinsk bemannet med anestesilege og redningsmann (sykepleier eller paramedic).
   • I Bergen, Ålesund og Trondheim kan teamet suppleres ved behov med nyfødtlege,
   • I Tromsø inngår kuvøseteam (nyfødtlege/nyfødtsykepleier) alltid ved transport av nyfødte.
   • Luftambulansebasen ved Lørenskog (OUS) har et stort volum av nyfødttransporter og alle vaktgående leger der har kompetanse til å transportere kuvøsepasienter på CPAP/respirator.
   • Ved OUS finnes i tillegg et eget vaktlag av anestesileger med spesialkompetanse innenfor nyfødttransporter («Konsultasjonsteamet»). Dette temaet kan konsulteres telefonisk på døgnbasis ved enhver krevende nyfødttransport og benyttes ved akutte transporter av ekstremt premature, transport med behov for iNO, ECMO eller liknende.
     • Konsultasjonsteamet kan nås ved å kontakte LA Oslo (tlf. 64 89 57 49)
3. Ambulansefly: 4 av 7 baser har kuvøseoppsett (Tromsø, Bodø, Ålesund og Gardemoen). Ambulansefly bemannes av flysykepleier og anestesilege (ved behov).
   • I Helse Nord består det medisinske personell ved nyfødttransporter av kuvøseteam (nyfødtlege/nyfødtsykepleier) + flysykepleier.
   • I Ålesund og Gardemoen bemannes nyfødttransportene av flysykepleier og anestesilege med kompetanse innenfor kuvøsetransport.
   • En del tilbakeføringer av stabile premature utføres av sykepleier, uten lege.
4. SAR Queen (Redningshelikopter): 2 av 6 baser for redningshelikopter har kuvøseoppsett (Bodø og Stavanger). Ved kuvøsetransporter inngår lege og sykepleier fra nyfødtavdelingen i tillegg til det faste crewet på helikopteret (anestesilege og redningsmann).
   • Luftambulansetjenesten har definert kompetansekrav til leger og sykepleiere som deltar i kuvøsetransporter i eget dokument. Personell fra nyfødtavdelingen som deltar i kuvøsetransporter gjennomgår regelmessig sertifisering ved LA-basen.

Terminologi og tidsrammer

Pasienttransport utenfor sykehus klassifiseres ut i fra hentested og om pasienten flyttes til et høyere eller lavere behandlingsnivå. Innenfor vår pasientpopulasjon forstås begrepene slik:

• Primærtransporter: Premature/syke nyfødte som er født eller blir syke utenfor sykehus og som har behov for akutt transport inn til sykehus.
• Sekundærtransporter: Premature/syke nyfødte som overflyttes til et høyere behandlingsnivå.
• Tilbakeføringer: Premature/nyfødte som har gjennomgått sentralisert intensivbehandling og transporteres tilbake til den lokale nyfødtavdelingen.

Ved bestilling av transport bør hastegrad fremkomme. Følgende begreper brukes:

• Akutt (rød): Så fort som mulig. Aktuell hos pasienter med alvorlig sykelighet og hvis behov for medisinsk behandling ikke kan tilbys på det stedet barnet befinner seg.
• Haster (gul): Barn med middels til alvorlig sykdom med behov for behandling som ikke tilbys på aktuelle enhet. Målsetting om transport innenfor 6 timer.
• Planlagt/bestilt (grønn): Tidspunkt for overflytting ikke avgjørende. For eksempel planlagt transport av et fortsatt behandlingskrevende, men stabilt barn fra høyere behandlingsnivå til lokal avdeling.

Rekvirering av transport via lokal AMK

Rekvirering av transport skal alltid skje via lokal AMK. Ved noen helseforetak foreligger det elektronisk bestillingssystem for transport, andre steder benyttes telefonisk kontakt med AMK. En liste over informasjon som bør oppgis ved den første kommunikasjonen med AMK er foreslått under.

Ved akutte transporter av kritisk syke nyfødte til høyere behandlingsnivå er god kommunikasjonen mellom lokal avdeling, transportteam og mottagende avdeling en viktig forutsetning for rask og riktig pasientbehandling (se avsnitt 19.8).

Informasjon som bør formidles telefonisk til AMK ved første kontakt:

• Navn på sykehus + avdeling der pasienten nå er innlagt, inkl. navn og (helst) direkte telefonnummer til behandlende lege og til avdelingen.
• Hvilket sykehus + avdeling pasienten skal overflyttes til.
• Grad av hast (se over).
• Angi at det er snakk om en kuvøsetransport og (svært kortfattet) barnets kliniske tilstand og antatt behov for medisinsk behandling under transport (f.eks. respiratorbehandling, CPAP eller liknende). Detaljer i dette avklares i nærmere dialog med transportteam og mottagende avdelingen (se avsnitt 19.8).
• Angi antatt behov for ledsagende personell (ved usikkerhet avklares dette i dialog med transportteam og mottagende avdeling og endelig beslutningsmyndighet ligger hos transportteamet).
• Hvis aktuelt – nevn mulighet/ønske fra foreldre om å være med på transporten.

Referanser

• Nasjonal standard for helsepersonell i lufttransport
• Organisering av luftambulansetjenesten
• Chang AS, et al. Specialist teams for neonatal transport to neonatal intensive care units for prevention of morbidity and mortality. Cochrane Database Syst Rev. 2015; 2015(10)
• Whyte HE, et al; Canadian Paediatric Society, Fetus and Newborn Committee. The interfacility transport of critically ill newborns. Paediatr Child Health. 2015; 20:265-75.