Edel Grane (sosionom UNN), Henning Høyte (SiV)

Pleiepenger til barn innlagt på nyfødtavdeling (avklart med nav 2019)

Pleiepengeordningen har siden 2017 gjennomgått store endringer og forenklinger. Dette har direkte betydning for foreldre til barn innlagt på nyfødtavdeling/-intensiv.

Barn innlagt på nyfødtavdeling har krav på å ha en eller begge foreldre tilstede hos seg under innleggelsen. Pleiepenger er ment å gi foreldrene en midlertidig kompensasjon for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med sykt barn. Nyfødte som er innlagt sykehus fyller de medisinske vilkår for pleiepenger, det er nå ingen tilleggskrav knyttet til barnets tilstand eller hvilken behandling barnet mottar, og rettigheten varer normalt hele oppholdet.

I hvilken grad en eller begge foreldre ønsker å være tilstede hos barnet er opp til den enkelte familie, men det er et krav om tilstedeværelse i avdelingen for å motta ytelsen. Graderingen for den ene forelderen kan vurderes, og det er mulig å gradere helt ned til 20%. Det gis ikke pleiepenger for å ta vare på andre enn det innlagte barnet.

Barnet regnes fortsatt som innlagt hvis det får behandling og oppfølging på «hjemmesykehus».

Søknaden om pleiepenger til innlagte barn trenger kun å inneholde en enkel beskrivelse av barnets tilstand, samt datoer for innleggelsen. Dette må bekreftes av behandlende lege i spesialist-helsetjenesten. Lege trenger ikke ta stilling til grad av pleiepenger, dette oppgir foreldrene selv i søknaden. NAV trenger ikke utfyllende beskrivelser at barnets tilstand i disse sakene. Det skal også lanseres en digital søknadsportal der foreldrene kun trenger å laste opp et bilde av denne informasjonen som vedlegg til egen søknad om pleiepenger. En helt kort erklæring fra lege kan da gis foreldrene og all annen informasjon fylles inn av foreldrene digitalt (https://pleiepengesoknad.nav.no)

For foreldre til barn født prematurt før uke 33, vil en av foreldrene motta foreldrepenger frem til termin. Men så lenge barnet er innlagt på sykehus er pleiepenger ansett som riktig ytelse og begge foreldre kan søke om pleiepenger også for disse tilfellene.

Etter utskrivelse er pleiepenger en aktuell stønadsordning dersom barnets tilstand fyller vilkårene for dette, også i første leveår. Dersom både vilkårene for foreldrepenger og pleiepenger er oppfylt kan foreldrene velge, men normalt anses pleiepenger som den korrekte ytelsen. Det er ønskelig at det søkes, så kan foreldrene motta veiledning fra NAV på hvilke muligheter de har. Hvis tilstanden tilsier behov for at begge foreldrene er hjemme, må behovet fremgå av legeerklæringen.

Foreldrepenger

Foreldrepenger starter i utgangpunktet ved fødsel, eller senest tre uker før termin, men kan i visse tilfeller utsettes.

Når barnet det ytes foreldrepenger for er formelt innlagt i helseinstitusjon kan perioden med foreldrepenger utsettes. Perioden kan utsettes tilsvarende perioden barnet er innlagt i helseinstitusjon og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. For barn født før uke 33 er det kun aktuelt med utsettelse for de ukene barnet er innlagt etter termin, ”prematurukene” må tas ut før termin.

Hvis barnet skulle bli innlagt igjen under foreldrepengeperioden, kan det ytes pleiepenger igjen, og det kan søkes om utsettelse av foreldrepengene for den aktuelle perioden. Foreldrepengene må imidlertid tas ut i løpet av barnets 3 første leveår.

Ved prematur fødsel før uke 33 forlenges fellesperioden svarende til antall uker barnet er født før termin. Dette innebærer for eksempel at ved prematur fødsel i uke 30 kan en av foreldene ta ut 100% foreldrepenger i 10 ekstra uker.

Dødsfall

Ved dødsfall ytes 6 ukers pleiepenger. Foreldrenes adgang til å dele stønadsperioden gjelder også i forbindelse med denne ordningen.

I praksis vil vi ved dødsfall ofte, etter samtale med foreldrene, sykmelde far (diagnose reaktiv depresjon; f.eks ICD-10 F32.1) for 2-3 uker, mens mor avvikler de 6 ukene permisjon. Hvis far har behov for lengre sykemelding bes han kontakte fastlege. Det samme gjelder for mor; dvs hvis hun har behov for lengre sykemelding, utover 6 ukers pleiepenger, bes hun kontakte fastlege. Hvis barnet dør rett etter/kort tid etter fødselen, kan valg av dekningsgrad (prosentvis permisjon) omgjøres da forutsetninger for valg av lengre permisjonstid (f.eks 80%) er endret.

Se ellers egne brosjyrer utarbeidet på Nyfødt Intensiv med informasjon til foreldrene når et barn dør.

Dekning av reiseutgifter (forskrift om barns opphold I helseinstitusjon)

§ 6. Barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet i den grad det følger av pasientrettighetsloven § 6-2. Ved alvorlig/livstruende sykdom skal begge foreldrene få være hos barnet

§ 10. Reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion, jf. pasientrettighetsloven § 2-6 og syketransportforskriften § 9.

Institusjonen dekker reiseutgifter etter pasientrettighetsloven § 2-6, jf. syketransportforskriften § 9, når institusjonen senere av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og pleie.

Når barn har foreldre hos seg under opphold i helseinstitusjon, skal institusjonen etter 14 dagers liggetid dekke en reise (tur/retur) i uken for én av foreldrene dersom denne har behov for å reise hjem. Dekningen beregnes etter reglene i syketransportforskriften § 9.