Bakgrunn

Når et nyfødt barn er våkent er hjertefrekvensen oftest > 100/min. Friske fullbårne har imidlertid ofte hjertefrekvens ned mot 90/min under søvn. Det har vært foreslått å definere neonatal bradykardi som hjertefrekvens < 80/min under søvn. Først ved hjertefrekvens < 55-60 /min, hos et ellers friskt barn, blir hjerteminuttvolumet så lavt at intervensjon må vurderes.

Årsaker

Sinusbradykardi (de fleste er asymptomatisk), ses ellers ved:

• Alvorlig asfyksi/alvorlig hypoksi pga lungesykdom
• Hos premature ved forskjellige vagale stimuli (sug i svelg, sondenedlegging, avføring, gulp, apne, intubasjon etc.). Vagal tonus er underlagt hemmende kontroll av en moden hjernebark. Premature med en umoden hjernebark er i en såkalt ”hypervagal” tilstand.
• Metabolsk (hypotyreose, hypoglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, underernæring etc.)
• Prematur atrial contractions (inkl atrial bigemini)
• Lang QT-tid
• Medikamenter (sedativa, suxametonium, steroider etc)
• Sinusknutedysfunksjon (”irritasjon” av sinusknuten pga CVK/NVK. Kan også ses ved medfødte hjertefeil, f.eks ASD, AVSD, single ventrikkel etc.)
• Lav temperatur (særlig hos moderat premature som ikke lenger ligger i varmeseng)
• Normalt/forventet ved terapeutisk hypotermi

AV blokk grad I-III.

Årsaker til AV-blokk grad III, som gir mest uttalt bradykardi, kan være:

• Autoimmun sykdom hos mor (SLE, Sjøgren, MCTD) der autoantistoffer (anti-Ro) angriper ledningssystemet og ev. myokard. Oppdages oftest intrauterint. Intrauterin behandling med deksametason eller ev. plasmaferese kan forsøkes.
• Komplekse hjertefeil (heterotaksi syndromer etc.) kan gi intrauterin bradykardi. Dårlig prognose.
• Ervervet grad III-blokk: Etter kirurgi for Fallot, VSD, AVSD etc. En ev. postoperativ AV-blokk konverterer vanligvis til sinusrytme innen 3-4 dager. Obs behov for pacemaker.

Symptomer og klinikk

De fleste er uten symptomer. Ev. symptomer pga årsak til bradykardi (lungesykdom/asfyksi). Ev. cyanose pga ledsagende hjertfeil. Ved puls < 55-60/min er det risiko for utvikling av hjertesvikt-symptomer. Intrauterin hydrops sekundært til føtal bradykardi er et dårlig prognostisk tegn.

Diagnostikk og utredning

• Vanlig 12-kanal EKG basis undersøkelse som ev. gjentas.
• EKG monitorering hvis innleggelse.
• Ekkokardografi og langtids EKG registerering ved behov.
• Diskuter EKG med erfaren neonatolog/barnekardiolog.

Behandling og oppfølging

• Oftest forbigående episoder uten symptomer, krever da ingen behandling.
• Behandling av grunnlidelse f.eks lungesykdom (hvis mulig).
• Prøve å reduserer prosedyrer/tiltak som gir vagal stimulering hos premature (hvis mulig). Sørg for optimal temperatur.
• Ved symptomgivende bradykardi kan det være aktuelt med isoprenalin infusjon som gis inntil ev. innleggelse av pacemaker, se under. En AV-blokk grad III (eller annen alvorlig bradykardi) med puls < 60-65 min skal diskuteres med
• Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet mtp pacemaker.

Isoprenalin (engelsk; isoproterenol)-drypp: 
Beta-1 reseptor stimulator. Injeksjonsvæske 0,2 mg/ml = 200 mikrogram/ml

Tilberedning:
Kan blandes i Glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml.
Blandes ut forslagsvis:
Premature: 10 mikrogram/ml (1 ml Isoprenalin 0,2 mg/ml + 19 ml NaCl 9 mg/ml)
Terminbarn: 20 mikrogram/ml (2 ml Isoprenalin 0,2 mg/ml + 18 ml NaCl 9 mg/ml)
Ved behov for mer konsentrert løsning kan det blandes ut til maks 60 mikrogram/ml.

Holdbarhet:
Holdbar i 12 timer i romtemperatur og 24 t i kjøleskap. Skal beskyttes mot lys.
Rosa/rødlig farge på løsningen betyr at isoprenalin er brutt ned og at medikamentet er uten virkning.

Dosering:
Brukes ved symptomgivende bradykardi (AV-blokk grad III etc.).
Gis som infusjon.
Dose: 0,05-0,5 mikrogram/kg/minutt = 3-30 mikrogram/kg/time.
Maks. dose 2 mikrogram/kg/minutt = 120 mikrogram/kg/time.

Referanser

• Miller MS et al. Neonatal bradycardia. Progress in pediatric Cardiology 2000; 11: 19-24
• Wren C. Cardiac arrhytmias in the fetus and newborn. Semin Fetal Neonatal Med. 2006; 11: 182-90
• Norgård G, et al. Kap. 8.18 Pacemaker og ICD. Generell Veileder i pediatri, 2. utgave 2009