Diagnostikk og utredning

(Ref. 1)

Symptomer

• Mange artrosepasienter forteller om akutt debuterende plager, kanskje i forbindelse med en ubetydelig skade
• Smerter, hevelse, tap av bevegelighet og kraft
• Startvansker er typisk, morgenstivhet utypisk
• Type symptomer varierer fra ledd til ledd
• I fingerledd og knær kan instabilitet og feilstilling forekomme
• Grad av symptomer varierer hos de fleste pasienter, hos noen svinger plagene rundt det samme nivået, andre opplever invalidiserende funksjonsbegrensninger (2)

Diagnostikk

• Klinisk undersøkelse viser funksjonsinnskrenkninger, smerteprovokasjon, og benet hevelse i ledd
• Blodprøver viser vanligvis ikke inflammasjon
• Røntgen: Typiske funn er osteofytter, cyster og subkondral sklerose, med avsmalning av leddspalten
• Ultralyd: Kan påvise væske i leddet og osteofytter

Behandling

(Ref. 1)

Behandling

• Multidisiplinær håndtering: Rådgivning, hjelpemidler, fysioterapi og trening, vektreduksjon, medikamentell behandling, og kirurgi (3).

• Trening: Trening gir bedre funksjon, bevegelighet og mindre smerter ved håndosteoartrose (4, 5)

• Medikamenter: 

  • Perorale ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og paracetamol gir effektiv dog begrenset smertelindring (1)

  • Glukosamin har ikke effekt på gruppenivå (6)

  • Intraartikulære steroidinjeksjoner: effekt mot smerter og sekundær inflammasjon, gir kortvarig smertereduksjon (1)

Ingen behandling kan per i dag reversere leddforandringene ved etablert artrose. Artroseterapi er en sammensatt utfordring og det er det publisert europeiske anbefalinger for multidisiplinær håndtering av artrose i blant annet knær, hofter og hender (7).

Oppfølging

Til oppfølging av pasienter med artrose i klinikk og forskning finnes det validerte utfallsmål (f.eks. WOMAC, AUSCAN), behandlingsstandarder og kvalitetsindikatorer.

Pasientinformasjon

Artrose (slitasjegikt) - pasientbrosjyre

Bakgrunn

Artrose er sykdom i synoviale ledd. Det leddet består av leddbrusk, subkondralt bein og en leddkapsel, som på innsiden er kledd med synovialmembran og på utsiden er forsterket av ligamenter. Sykdommer som primært rammer én av komponentene i et ledd, vil etter hvert medføre sekundære forandringer i de øvrige, og det utvikles en leddsvikt som gir pasienten smerter og nedsatt funksjon. Alle ledd kan angripes, men artrose er vanligst i hånd, hofte og kne.

Mange artrosepasienter forteller om akutt debuterende plager, kanskje i forbindelse med en ubetydelig skade. De underliggende patologiske forhold har utvikler seg gradvis og over lang tid. Brusk er uten nervefibre, og den direkte kilden til smerteopplevelsen er dårlig forstått.

Mange forhold kan gi artrose og der årsaken er kjent kalles artrosen sekundær. Slike kjente årsaker er skade, infeksjon, tumor, avaskulær beinvevsnekrose og barnehoftelidelsene med dysplasi, eller kjente inflammatoriske leddlidelser (revmatoid artritt, axiale eller perifere spondylartropatier) hvor leddforandringene i forløpet bidrar til artrose. Oftest finner man imidlertid ingen åpenbar utløsende årsak.

Anatomi og patofysiologi

Ved artrose domineres bruskmetabolismen av katabole prosesser med nedbrytning og tap av vevskomponenter. Tidlig i prosessen tapes aggrekan særlig i overflatenære områder. Etter hvert skades også kollagennettverket, og det karakteristiske histologiske bildet av overflatefibrillering oppstår.

Forekomst

Artrose er svært vanlig. I Ullensaker-undersøkelsen studerte man helseforhold i normalbefolkningen og fant at hver åttende deltaker rapporterte å ha fått diagnosen artrose stilt av lege (8). Internasjonalt finner man at opptil 40-50 % vil i løpet av livet utvikle symptomatisk artrose, og prevalensen er 10-15 %.

Referanser

1. Flugsrud GB, Nordsletten L, Reinholt FP, Risberg MA, Rydevik K, Uhlig T. [Osteoarthritis]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2010;130(21):2136-40.
2. Moe RH, Grotle M, Kjeken I, Hagen KB, Kvien TK, Uhlig T. Disease impact of hand OA compared with hip, knee and generalized disease in specialist rheumatology health care. Rheumatology (Oxford, England). 2013;52(1):189-96.
3. Stoffer MA, Smolen JS, Woolf A, Ambrozic A, Berghea F, Boonen A, et al. Development of patient-centred standards of care for osteoarthritis in Europe: the eumusc.net-project. Annals of the rheumatic diseases. 2015;74(6):1145-9.
4. Haugen IK. Hand osteoarthritis: current knowledge and new ideas. Scandinavian journal of rheumatology. 2016;45(sup128):58-63.
5. Hennig T, Haehre L, Hornburg VT, Mowinckel P, Norli ES, Kjeken I. Effect of home-based hand exercises in women with hand osteoarthritis: a randomised controlled trial. Annals of the rheumatic diseases. 2015;74(8):1501-8.
6. Henrotin Y, Mobasheri A, Marty M. Is there any scientific evidence for the use of glucosamine in the management of human osteoarthritis? Arthritis research & therapy. 2012;14(1):201.
7. Fernandes L, Hagen KB, Bijlsma JW, Andreassen O, Christensen P, Conaghan PG, et al. EULAR recommendations for the non-pharmacological core management of hip and knee osteoarthritis. Annals of the rheumatic diseases. 2013;72(7):1125-35.
8. Grotle M, Hagen KB, Natvig B, Dahl FA, Kvien TK. Obesity and osteoarthritis in knee, hip and/or hand: an epidemiological study in the general population with 10 years follow-up. BMC musculoskeletal disorders. 2008;9:132.

Relatert innhold, prosedyrer og verktøy

UpToDate, Clinical manifestations and diagnosis of osteoarthritis