Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Diagnostikk og utredning

Diagnostiske kriterier

  • Laterale hoftesmerter
  • Syndrombetegnelsen brukes fordi man ikke alltid vet hvilke strukturer som gir smerte, dette kan være bursa eller muskel-sene apparetet til piriformis, gluteus medius og tractus iliotibialis.

Symptomer

  • Laterale hoftesmerter er et nødvendig symptom for å stille diagnosen. Smerten øker gjerne ved belastning og forstyrrer ofte søvnen. Den kan være konstant til stede, men er ofte bare til stede ved aktivitet.

  • Smerten kan stråle ned i beinet lateralt i låret og av og til også inn i setet og bak i låret.

  • Plagene kan opptre samtidig med lumbale ryggsmerter og coxartrose.

Klinisk undersøkelse

  • Normale funn ved undersøkelse av hofteleddet og normal nevrologisk undersøkelse.

  • Palpasjonsømhet lateralt over trokanter major og ofte inn i muskelbukene til medius og piriformis.

  • Redusert kraft for gluteus medius er vanlig med positiv modifisert Trendelenburgs prøve.

Differensialdiagnoser

Differensialdiagnoser er særlig coxartrose som vanligvis gir lyskesmerter. Ryggsmerter kan gi refererte smerter lateralt i hoften.

Behandling

Smertereduksjon er viktig for pasienten og bedrer ofte funksjonen. Dette kan oppnås på flere måter:

  • Steroidinjeksjon (20 mg triamcinolon) er best dokumentert og halverer vanligvis smertene på 4 uker med varighet etter 1 år (3). Det oppnås ikke tilleggseffekt ved bildediagnostisk veiledning av injeksjonen.
  • NSAIDs kan også ha effekt (), men erfaringsmessig mindre enn steroidinjeksjon.
  • Fysioterapi og manuellterapi er dårlig dokumentert foreløpig, men ser ut til å gi lik effekt som steroidinjeksjon over lang tid (1 år) (3).
  • Kirurgi er svært sjelden aktuelt.

Funksjonen normaliseres ofte gradvis når smerten blir borte.

Dokumentasjon av effekten av konservativ behandling er svært sparsom.

Bakgrunn

Forekomst

En studie på 3000 personer fra 50 til 70 rapporterer 15% lat hoftesmerter hos menn og 6% hos menn, 8,5/1,9% bilateralt (1).

Anatomi

Flere muskler som springer ut fra bekkenet fester i trokanterregionen. Viktigst er gluteus medius og minimus, piriformis og traktus iliotibialis. Det er flere bursae i regionen.

Fig. 1 Gluteal og retrotrokantær anatomi. Trokanterbursitt kan oppstå i alle bursae rundt trokanter, mest hyppig retrotrokantært.

Symptomer

(UpToDate)

Smerte er hovedsymptomet. Denne er lokalisert lateralt i låret over trochanter major og bakover i setet, men referert smerte kan ofte kjennes mer distalt lateralt og dorsolateralt i låret og av og til lateralt i leggen til ankelen. Skarp smerte provoseres ofte av gange eller bevegelser som særlig aktiverer rotatormusklene. Verkende smerte er også vanlig og denne er mer konstant. Smerten øker ofte når pasienten ligger på affisert side og kan forstyrre nattesøvnen betydelig. Halting er som regel smertebetinget, men kan si noe om hvor plaget pasienten er. Fordi det ofte er symptomer fra flere anatomiske enheter samtidig har man valgt å kalle plagene trokantersyndrom /great trochanteric pain syndrome (2).

Klinisk undersøkelse

Det er viktig å undersøke pasienten for bakenforliggende patologi. Lokalt finner man som regel smertehemmet funksjon i rotator- og abduktormusklene. Krafttester og lengdetester utløser nesten alltid smerte selv om det varierer noe hvilke som er mest affisert. Palpasjon av det retrotrochantære området gjøres best med pasienten i mageleie og med innadrotasjon i hofteleddet. Palpasjonen er som regel smertefull både av muskelbukene, innfestingen av senene og kan være sterkt smertefull dersom noen av bursaene er inflammert. Undersøkelse av hofteleddet vil utelukke artrose. Man må også undersøke ryggen og nervesystemet til bena.

Supplerende undersøkelser er som regel bare nødvendig av differensialdiagnostiske hensyn dersom adekvat behandling ikke fører fram.

Behandling

Tilstanden fører til aktivitetsreduksjon og er ofte selvbegrensende. Imidlertid kan smerten være så sterk at behandling er påkrevet. Injeksjon mot punktum maximum med 1 ml corticosteroid oppløst i 5 - 10 ml 0.5% xylocain kan ha smertedempende effekt selv om det er tendens til residiv. 80 mm nål er ofte nødvendig. Studier har vist at injeksjon har lite tilleggseffekt ut over smertebehandling etter 6 måneder selv om ca 50% rapporterte smertefrihet (3). NSAIDs i anbefalt dose i 5 dager kan eventuelt prøves, men er ofte ikke tilstrekkelig. Tøyning av kort muskulatur og øvelser som tar sikte på å øke nevromuskulær kontroll i underekstremiteten og øke utholdenhet og styrke av abduktor- og rotatormuskulaturen er alltid indisert. Dersom funksjonen ikke normaliseres ved smertebehandling og egenøvelser kan pasienten henvises til fysioterapeut for dette. Konservativ behandling er lite dokumentert.

Prognose. Dersom det ikke foreligger predisponerende faktorer er prognosen for smertereduksjon og full funksjon god. Noen ganger foreligger degenerative rupturer av gluteus medius og dette kan forverre prognosen.

Referanser

  1. Segal NA, Felson DT, Torner JC, Zhu Y, Curtis JR, Niu J, et al. Greater trochanteric pain syndrome: epidemiology and associated factors. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2007;88(8):988-92.
  2. Fearon AM, Scarvell JM, Neeman T, Cook JL, Cormick W, Smith PN. Greater trochanteric pain syndrome: defining the clinical syndrome. British journal of sports medicine. 2013;47(10):649-53.
  3. Brinks A, van Rijn RM, Willemsen SP, Bohnen AM, Verhaar JA, Koes BW, et al. Corticosteroid injections for greater trochanteric pain syndrome: a randomized controlled trial in primary care. Annals of family medicine. 2011;9(3):226-34.
  4. Barratt PA, Brookes N, Newson A.Conservative treatments for greater trochanteric pain syndrome: a systematic review. Br J Sports Med. 2017 Jan;51(2):97-104.

Generelt: UpToDate: Greater trochanteric pain syndrome (formerly Trochanteric bursitis)

Klinisk undersøkelse: Juel, Faugli, Ludvigsen. Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet. www.kliniskundersokelse.no