Bakgrunn

Plexus brachialis (se figur) kan skades under fødselen («obstetrisk plexus brachilais skade»).

• Ved hodeleie kan det skje hvis hodet trekkes kraftig lateralt for å hjelpe frem en vanskelig beliggende skulder.
• Ved setefødsler kan det også skje når hodet forløses.

Risikofaktorer for plexusskade er:

• Vaginal fødsel av stort barn
• Skulderdystoci
• Forløsning ved hjelp av vakum/tang

Differensialdiagnoser vil være clavicula- og/eller humerusfractur (må utelukkes), men plexusskade kan også foreligge samtidig med fraktur!

Symptomer og funn

Øvre del av plexus (C5–C6 og ev. C7); såkalt Erb-Duchenne parese er klart vanligst.
Det gir svekket funksjon av deltoideus, biceps, supinator og til dels håndleddsekstensorer. Armen ligger slapt inntil kroppen med innadrotert skulder, ekstendert albue, pronert underarm og ofte flektert håndledd. Moro refleks er utslokket på affisert side, men fingerbevegelser og gripereflekser er intakt.
(«Bad shoulder, good hand»)

Isolert nedre plexusskade (C8–Th1); såkalt Klumpkes parese er uhyre sjelden.

I alvorlige tilfeller er både øvre og nedre deler av plexus rammet.
Da er underarmens og håndens muskulatur paretisk, griperefleks er utslokket.

Ved omfattende/store plexusskader (avulsjon av nerverøtter) kan man se Horner syndrom (affeksjon av ganglion stellatum) og ev. phrenicus skade (affeksjon av C3–C5) med respirasjonsbesvær.

Behandling og oppfølging

• Ved mistanke om plexus brachialis parese etter fødselen bør barnet henvises til fysioterapeut tidlig etter fødsel/helst samme dag for å starte med skåneregime (leie og håndtering som ikke medfører ytterliggere strekk/irritasjon av plexus, forebygge hoderotasjonspreferanse, tilrettelegge for aktive, funksjonelle bevegelser av affisert skulder og arm der det er hensiktsmessig) gjeldende i 1–2 uker.
• Intensivere fysioterapitiltakene etter 1–2 uker med passive bevegelser især for skulderleddet og øvelser som motvirker kontrakturutvikling og aktiviserer svak muskulatur.
• Barn med plexusskade bør følges med kontroller i spesialisthelsetjenesten for å sikre at de får rett type helsehjelp. De milde kun hos fysioterapeut. De moderate til alvorlige også tverrfaglig hos barnelege og fysioterapeut for å henvise aktuelle barn til plexusskadeteamet ved OUS, ifølge OUS sine retningslinjer. I tillegg for å gi anbefalinger om tiltak til kommunehelsetjenesten.
• Gi også grundig informasjon til foreldre om håndtering av barnet/skåneregime + dikter/skriv notat til primærhelsetjenesten om plan for oppfølging første 6–8 uker.

Spedbarn med alvorlige plexusskader der det kan være aktuelt med nerverekonstruksjon skal henvises til Ortopedisk avdeling, Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, OUS-Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Se videre informasjon her: https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/fodselsrelaterte-skader-pa-plexus-brachialis/.
Her er også en fin video om plexusskader som kan vises til foreldre: https://youtu.be/Y-uLe2cesZg.

Operasjonsindikasjon stilles nesten alltid på grunnlag av kliniske funn.
Undersøkelsen går ut på å kartlegge hvilke funksjoner som mangler (Er det aktivitet i skulder? Er det aktiv albue bøy? Er det drophånd? Er det griperefleks?)

• Ved manglende evne til albuefleksjon/ingen bicepsfunksjon: Henvises til vurdering på OUS ved 2 md. alder. Barnet skal vurderes på OUS i 3 md. (ev. 3–4 md.) alder og ev. opereres ved 5–6 måneders alder (avhengig av klinikk).
• Ved omfattende plexusskader: Forekommer sjelden. Det anbefales at disse barna henvises til OUS allerede i 6–7 ukers alder.

Prognose

God, men avhengig av hvor tidlig barnet gjenvinner funksjon. De barna som er betydelig bedre i løpet av de første to måneder blir vanligvis helt eller nesten helt bra, dette gjelder de fleste.

Mulige komplikasjoner er innadrotasjonskontraktur i skulder, fleksjonskontraktur i albue osv. Ev. innadrotasjonskontraktur i skulder, som skal følges opp så lenge barnet er i vekst da det kan ledsages av sekundære forandringer i skulderleddet (økende retroversjon av glenoid der caput orienterer seg posteriørt i leddet).

Referanser

• Romana MC. Obstetrical brachial plexus injury. Handb Clin Neurol 2013; 112:921-8.
• Hale HB. Current concepts in the management of brachial plexus birth palsy. J Hand Surg Am 2010; 35:322-31.
• Pondaag W, et al. Evidence that nerve surgery improves functional outcome for obstetric brachial plexus injury. J Hand Surg Eur 2021; 46:229-36.
• Brachial Plexus Anatomy https://emedicine.medscape.com/article/1877731-overview.