Bakgrunn

• Fra 18. til 40. svangerskapsuke øker Hb-konsentrasjonen i blodet med ca. 25 %
  • Premature fødes derfor med lavere Hb enn fullbårne
• Premature har et raskere postnatalt Hb-fall de første 6–10 leveuker enn fullbårne
• Faktorer som bidrar/kan bidra til prematuritetsanemi er:
  • Umoden hematopoese
  • Rask vekst/økning i barnets blodvolum
  • Iatrogent blodtap ved prøvetaking
  • Inadekvat ernæring (protein-, jern- og vitamintilførsel)

De fleste premature < 1000 g mottar en eller flere blodtransfusjoner i løpet av nyfødtoppholdet. Det er ønskelig å begrense transfusjon av erytrocytter pga. potensielle bivirkninger av behandlingen, derunder risiko for overføring av smitte, transfusjonsreaksjoner (sjelden) samt hemmet egenproduksjon av erytrocytter.

Forebygging av prematuritetsanemi/transfusjonsbehov

• Sen avnavling (minst 60–120 sekunder)/fysiologisk avnavling
• Minimalisere blodtap som skyldes prøvetaking er viktig! Avdelingen bør har rutiner som begrenser rutinemessig prøvetaking og i størst mulig grad benytte pasientnære analyser som krever lite prøvevolum. Regnskap over blodtap ved prøvetaking er bevisstgjørende for involvert helsepersonell.
• Jerntilskudd fra 4 ukers postnatal alder for alle barn med FV < 2500 g. Tidligere oppstart mulig og aktuelt dersom barnet får morsmelksberiking uten jern.
• Enteral proteintilførsel > 3 g/kg/d til premature

Symptomer og klinikk

• Symptomer på prematuritetsanemi er uspesifikke og kan inkludere apne, takykardi, stigende O₂-behov og dårlig vektoppgang/trivsel.
• Aktuelle differensialdiagnoser (f.eks. infeksjon, forverring av lungesykdom) må vurderes. 

Vurdering og behandling av prematuritetsanemi

Transfusjonsgrensene under (se tabell) følger anbefalinger basert på en metaanalyse av 6 store RCT´er (totalt 3483 premature) publisert i JAMA Network Open i 2024. Siden studiene ikke viste bedring i nevrokognitiv funksjon ved «liberal» transfusjonspraksis og blodtransfusjoner i seg selv representerer en risiko, argumenterer forfatterne for å benytte transfusjonsgrenser svarende til «streng» transfusjonsterskel.

• Foreslåtte transfusjonsgrenser er veiledende. Elektive blodtransfusjoner til premature skal alltid også sees i sammenheng med barnets allmenntilstand og som hovedregel diskuteres med ansvarshavende nyfødtlege på dagtid.
• Internasjonale retningslinjer skiller ikke mellom venøse/kapillære blodprøver hva gjelder Hb-grenser for transfusjon. Hb fra blodgass kan også benyttes.
• Forhøyede retikulocytter (målt fra omtrent 4 ukers alder) indikerer god egenproduksjon av erytrocytter og kan ev. tale for å avvente blodtransfusjon.
• Anbefalingene i tabellen gjelder ikke ved akutte blødninger, sjokk eller alvorlig sepsis.
• Sen anemi sekundært til Rh (og ev. AB0) immunisering omtales separat.

Anbefalte transfusjonsgrenser, Neonatal Transfusion Network (Deschman et al 2024)

*Respirasjonsstøtte = respirator, BiPAP/NIV eller nCPAP/nHFT ≥ 4 L/min med FiO₂ ≥ 0,25.
**Minimal respirasjonsstøtte: CPAP/nHFT med FiO₂ < 0,25.

Behandling/Transfusjon: Erytrocyttkonsentrat (SAG) 15 mL/kg over 3 timer iv.

Referanser

• Deschmann E, et al. Clinical practice guideline for red blood cell transfusion thresholds in very preterm neonates. JAMA Netw Open 2024; 7.
• Gilmore LE, et al. Consensus transfusion guidelines for a large neonatal intensive care network. Transfusion 2024; 64:1562-9.
• Blodtransfusionsgrænser til meget præmature nyfødte. Danske retningslinjer. 2026.
• Rekommendation för erytrocyttransfusion för nyfödda med gestationsålder. Svenska riktlinjer. 2024.
• Strauss RG. Anaemia of prematurity: pathophysiology and treatment. Blood Rev 2010; 24:221-5.

Tidligere versjoner:

2021: Claus Klingenberg og Astri Lang

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no