Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

12 Nefrologi og urologi

12.13 Hypospadi

Claus Klingenberg

Bakgrunn og klinikk

Insidens: 1-3: 1000 levende fødte gutter. Man skiller mellom glanulær/subglanulær, penil, penoskrotal og perineal hypospadi avhengig av beliggenheten av meatus. Over 2/3 er glanulær/subglanulær (distale). Overhyppighet av mikropenis.

Utredning og diagnostikk

Diagnosen stilles oftest ved rutineundersøkelse av barnet etter fødselen, men det forekommer at lettere grader overses. Ved distale typer er det ikke behov for videre utredninger dersom det ikke er klinisk mistanke om tilleggsmisdannelser.

Ved proksimale typer er det aktuelt med radiologisk undersøkelse av urinveiene, hormon- og kromosomanalyser. Ved disse uttalte grader av hypospadi er det hyppigere andre assosierte urogenitale anomalier, hvorav testisretensjon er hyppigst.

Behandling og oppfølging

Kløft i ventrale preputium og/eller lett ventralstilt meatus: Ingen henvisning. Foreldre gjøres oppmerksom på at dersom barnet får avvikende urinstråle eller krumning når penis er erigert, bør han henvises plastisk kirurgisk avdeling ved ca. 2-4 års alder.

Klar hypospadi - alle grader: Tilses av bakvakt på Nyfødt Intensiv. Henvises til Barnekirurgisk seksjon på OUS-RH, St. Olavs eller Haukeland for operativ behandling. Grundig informasjon til foreldre om tilstanden. Ofte operasjon i kun en-1 seanse i 3-4 års alder, når pasienten er bleietørr.

Penoskrotal og perineal hypospadi og ikke palpable testikler: Henvises til DSD team i Oslo eller Bergen (ta en telefon først!), se kap. 11.3.

Referanse

  • Viddal KO, Aksnes G. Hypospadi – ikke bare feilplassert urinrørsåpning. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:586-8

hypos