Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

5 Lunge og respirasjon

5.4 Luftlekkasje syndromer

Sist faglig oppdatert: 10.01.2022

Claus Klingenberg, Tonje Komnæs og Jannicke H. Andresen

Pneumothoraks

Bakgrunn

  • Pneumothoraks er ikke uvanlig hos ekstremt premature barn med strukturelt umodne lunger og mangel på surfaktant.
  • Risiko for pneumothoraks øker med lavere gestasjonsalder, alvorlighetsgrad av RDS og er ofte assosiert med overtrykksventilasjon.
  • Vedvarende oksygenbehov over 30 % hos premature barn med RDS som ligger på CPAP, og som ikke har fått surfactant, er assosiert med økt risiko for pneumothorax.
  • Andre risikofaktorer er resuscitering, lungehypoplasi, ‘wet lung’ og mekoniumsaspirasjonssyndrom (MAS).
  • I en dansk studie med rundt 49 000 levendefødte var insidensen av pneumothoraks 0,14 %; den oppstod ved median alder 28 timer hos premature og 6 timer terminfødte barn.
  • I en norsk studie med barn > 28 uker ble > 40 % av tilfellene med pneumothoraks diagnostisert innen 1 times alder.
  • Man antok at 33 % var assosiert med resuscitering/stabilisering. Flere av tilfellene med pneumothoraks som ble påvist hos fullbårne barn etter resuscitering var små, ga ikke alvorlige symptomer og medførte ikke behov for drenasje.

Diagnostikk

Pneumothoraks-diagnosen kan være vanskelig å stille rent klinisk. Et barn med pneumothoraks kan ha ensidig redusert respirasjonslyd og overskyting av hjertelyder. Ved en stor pneumothoraks (trykkpneumothoraks) vil luften i pleura komprimere hjertet og tilførende blodkar. Dette kan medføre alt fra lettgradig til kritisk påvirket sirkulasjon med bradykardi og dårlig hudsirkulasjon. Gjennomlysning av thoraksveggen med et kraftig lys kan brukes for å se om det er en stor pneumothoraks hos premature barn. Endelig diagnostikk av pneumothoraks er vanligvis med røntgen thoraks. UL av thoraks brukes også i økende grad ved enkelte senter.

Behandling

Små pneumothoraks som oppdages tilfeldig i forbindelse med rutinerøntgen av nyfødte skal ikke behandles, forsvinner ubehandlet og skal kun kontrolleres ved symptomer/forverring. Behandling med oksygen har ikke vist effekt, og oksygen skal kun administreres for å opprettholde adekvat metning.
Ved en større og klinisk signifikant pneumothoraks er behandlingen å evakuere ut luften med en venflon (nødtorakocentese) eller med et thoraksdren, se egen prosedyre i kapittel Pneumothorax-drenasje (nødtorakocentese og thoraxdren). I en kritisk situasjon bør man gjøre en nødtorakocentese på ”mistanke” om pneumothoraks uten at tilstanden er endelig verifisert. Hvis situasjonen ikke er så kritisk vil man ofte vente til røntgenbildet er tatt.

Pulmonalt interstitielt emfysem (PIE)

Bakgrunn: Dette er en sjelden tilstand og forekommer hyppigst hos premature barn med fødselsvekt under 1000 gram i den første leveuken. Surfaktant hos premature kan redusere forekomsten. Diagnosen stilles primært radiologisk, men ved uttalt PIE kan transilluminasjon gi et liknende bilde som ved pneumothoraks. Risikofaktorer er dyp tube, høye inspirasjonstrykk på respirator og immaturitet.

Behandling: Skånsom ventilasjon. Preduktal SaO2 > 85 %, godta høye CO2-verdier så lenge pH >7,20–25. Redusert inspirasjonsstid, forlenget ekspirasjonstid, lav PEEP, små tidalvolumer, høy FiO2. Høyfrekvens oscillering anbefales framfor konvensjonell respirator, se egen prosedyre. Ved unilateral PIE plasseres barnet i sideleie (90°) med affisert side ned. Gå tilbake til ordinær behandling etter 48 timer ved regress av PIE.

Pneumomediastinum

Luft i mediastinum kan oppstå sammen med andre luftlekkasjer, og alene. Vanligvis gir pneumomediastinum få eller ingen symptomer, og krever ikke behandling. Diagnosen stilles ved røntgen thoraks, hvor man på front bilde ser et typisk ‘spinnaker’ eller ‘englevinge’ tegn pga løfting av thymus.

Pneumopericard

Sjelden, men vær oppmerksom når det anvendes meget høye trykk på respirator, ved mekonium aspirasjon, eller hvis det allerede foreligger PIE. Kan medføre hyperakutt kollaps. Dette er en livstruende tilstand som krever rask intervensjon. Hvis ikke pneumothoraks, og tube på plass med thoraksbevegelse og hørbar respirasjonslyd: Stikk UMIDDELBART med grov venflon eller grønn spiss til venstre for processus xiphoideus mot venstre skulder under aspirasjon. Se egen prosedyre for pericardiocentese.

Referanser

  • Bhatia R, et al. Identification of Pneumothorax in Very Preterm Infants. J Pediatr 2011; 159: 115-120.
  • Meberg A, et al. Pulmonal luftlekkasje hos nyfødte. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007; 127:2371-3.
  • Morley C, et al. Nasal CPAP or Intubation at Birth for Very Preterm Infants N Engl J Med. 2008 14; 358:700-8
  • Vibede et al. Neonatal pneumothorax: a descriptive regional Danish study. Neonatology. 2017; 111: 303–8.
  • Jalota R, et al. Pulmonary Interstital Emphysema, StatPearls. Treasure Island: StatPearls Publishing; 2021 Jan
  • Garvey A, et al. Neonatal pneumopericardium. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2019; 104: F479.
  • Shaireen H, et al. Impact of oxygen concentration on time to resolution of spontaneous pneumothorax in term infants: a population based cohort study. BMC Pediatr. 2014; 14:208.