Endring i tilbudet på Helsebiblioteket fra 1. april
Ny avtale med UpToDate - ingen ny avtale med BMJ Best Practice
Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

4 Infeksjoner

4.14 Hepatitt B – perinatal smitte/infeksjon

Sist faglig oppdatert: 11.03.2026

Claus Klingenberg, Gry Findal og Margrethe Greve-Isdahl

Bakgrunn

  • Hvis mor får hepatitt B i svangerskapet eller er kronisk bærer (HBsAg positiv med eller uten positiv HBeAg) vil barnet være eksponert for smitte før/under og etter fødselen.
  • Risiko for smitte er høyest hvis mor også er HBeAg positiv og har høy virusmengde (spesielt høy risiko ved HBV DNA ≥ 106 kopier/ml).
  • Gravide med kronisk hepatitt B og som ikke allerede står på antiviral behandling, anbefales henvist til spesialist i infeksjonssykdommer innen utgangen av 2. trimester. Ved høy virusmengde tilbys antiviral behandling fra gestasjonsuke 30–32 for å redusere virusmengde perinatalt og dermed risiko for smitteoverføring, se «Virale Infeksjoner hos gravide, hepatitt B»
  • I tilfeller hvor mor er både HBsAg positiv og HBeAg positiv vil 70–90 % av de nyfødte barna smittes perinatalt med mindre forebyggende tiltak iverksettes. Av de barna som ev. smittes vil ca. 90 % bli kroniske bærere av HBsAg.
  • Det er rapportert flere tilfeller av perinatal smitte de siste årene i Norge der nyfødte barn av mødre med smittsom hepatitt B ikke har fått vaksine/hepatitt B immunglobulin (HBIG) etter fødsel. En undersøkelse fra 2023 avdekket at det synes å være en svikt i hvordan dette følges opp på sykehus i Norge.
  • Barn av hepatitt B-surface antigen (HBsAg) positive mødre skal ha posteksponeringsprofylakse (PEP) og krever med det tilleggsdoser av vaksiner i forkant av ordinært barnevaksinasjonsprogram (se nedenfor) og oppdatert kapittel + plakat på FHI sine hjemmesider.

Hepatitt B-vaksine ble ellers innført i det norske barnevaksinasjons-programmet for alle barn født fra og med 1. november 2016. Hepatitt B vaksinen gis som ledd i en kombinasjonsvaksine (DTP, polio, H. influenza B og HBV) ved 3-, 5- og 12 måneders alder som preeksponeringsprofylakse til alle barn.

Behandling og oppfølging

Posteksponeringsprofylakse (PEP) og oppfølging; generelt

  • Hepatitt B-immunglobulin og vaksine som PEP gir 85–95 % beskyttelse mot hepatitt B smitte når det er gitt til rett tid etter fødsel.
  • Mors blod vaskes alltid godt av barnet like etter fødsel, og spesielt før injeksjoner av vitamin K, immunglobulin og vaksine.
  • Se ellers «Virale Infeksjoner hos gravide, hepatitt B» om smitteverntiltak.
  • Amming: Ingen restriksjoner, så lenge barnet blir vaksinert.
  • Jordmor (ev. lege) som tar imot den fødende er ansvarlig for å identifisere barn som skal ha hepatitt B-PEP.
  • Administrasjon av immunglobulin og vaksine gjennomføres på fødeavdelingen. Gi alltid også beskjed til helsestasjonen om plan for videre vaksinering.

Indiksjon for PEP av barn av mødre med smittsom hepatitt B infeksjon

Gis der mor er:

Praktisk gjennomføring

Så snart som mulig etter fødsel, senest innen 12–24 timer, startes hepatitt B vaksinasjon.

  • Hepatitt B-vaksinen settes i.m. i den ene låret. Det finnes ulike vaksiner med ulike konsentrasjoner/doseringer. Man skal følge doseringsanvisningen for nyfødte (pakningsvedlegg) til de ulike produsenter. To tilgjengelige i 2026 er:
    • Engerix-B® 0,5 ml = 10 mikrogram
    • HBVAXPRO® 0,5 ml = 5 mikrogram

Samtidig med første vaksinedose gis spesifikt hepatitt B-immunglobulin (HBIG).

  • HBIG settes i.m. i det andre låret. Det finnes også ulike produsenter av HBIG. En enkel dose på 180–250 IE (50–100 IE/kg) er anbefalt til barn født til termin. Ulike produsenter har noe ulike doseringsanbefalinger.
    • Umanbig® 180 IE/ml; 1 ml (hel ampulle) = 180 IE.
    • Zutectra® 500 IE/ml; 0,5 ml (halv ampulle) = 250 IE (reservepreparat - dyrt!)
      Til barn med fødselsvekt < 1500 g gis halv dose.
       
  • Andre dose enkeltkomponent hepatitt B-vaksine skal gis ved 4-ukersalder. Husk å gi beskjed til helsestasjonen om dette ved utskriving fra barsel - det må noteres i fødejournalsystemet der epikrise går til helsestasjon! Hvis barnet er fortsatt innlagt, må vaksine gis på sykehus (for eksempel premature barn).
  • Etter de to tidlige dosene med hepatitt B-vaksine, kan disse barna videre følge det samme vaksinasjonsregimet som alle andre barn. Det vil si at de får hepatitt B-vaksine (kombinasjonsvaksine) ved 3-, 5- og 12-månedersalder, til sammen 5 doser hepatitt B-vaksine.
  • Serologiprøve skal tas 1–3 måneder etter avsluttet vaksinering for beste vurdering av vaksinerespons. Pasienten innkalles derfor til en kontroll på enten barnepoliklinikk eller hos fastlegen ved 13–15 måneders alder. Ta opp anamnese på vaksineoppfølging. Ta følgende tre hepatitt B markører:
Hepatitt B-markørBegrunnelse
Antistoffer mot hepatitt B-overflate (surface) antigen (anti-HBs)For å se om barnet er beskyttet (vaksineeffekt). Verdi ≥ 10 IU/l indikerer tilstrekkelig beskyttelse.
Hepatitt B-overflate (surface) antigen (HBsAg)For å se om barnet er smittet til tross for posteksponeringsbehandling og må henvises for videre utredning.
Antistoffer mot hepatitt B-kjerne (core) antigen (anti-HBc)

Hvis anti-HBs < 10 IU/l og HBsAg er negativ bør barnet få tre nye vaksinedoser.

Tidligere inkluderte screening for hepatitt B i svangerskapet også test for anti-HBc. I tilfeller der mor var HBsAg-negativ men anti-HBc positiv, var det anbefalt at barna skulle få samme PEP som i tilfeller der mor var HBsAg-positiv. Denne anbefalingen ble endret i desember 2025, da risiko for perinatal smitte fra anti-HBc-alene positiv mor regnes som svært lav, og testing nå er i tråd med andre lands praksis. I tilfeller der mor er kjent anti-HBc-alene positive fra tidligere undersøkelser/svangerskap, er det ikke lenger behov for at nyfødte får PEP.

Se også her:

Referanser

Tidligere versjoner

Versjon 2021: Claus Klingenberg og Margrethe Greve-Isdahl
Versjon 2023: Claus Klingenberg, Jannicke H Andresen og Margrethe Greve-Isdahl

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.