Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

4 Infeksjoner

4.3 Gruppe B streptokokker og infeksjoner

Sist faglig oppdatert: 01.01.2021

Claus Klingenberg

Bakgrunn

  • Gruppe B streptokokker (GBS) koloniserer mage-tarmtrakt og vagina hos 15–40 % av kvinner.
  • 50–70 % av barna til bærere koloniseres og 1–2 % av de koloniserte barna blir syke. Det tilsvarer ca.1–2 av 1000 nyfødte (varierende tall i litteraturen).
  • Det finnes 9 GBS-serotyper. Serotype Ia, III og V gir oftest sykdom.
  • Noen kvinner danner ikke IgG mot GBS: Fosteret får ikke anti-GBS og har derved redusert forsvar mot GBS.
  • Ved prematur fødsel før 32–34 uker vil maternell IgG ikke føres over placenta til foster.

Early onset GBS sepsis (defineres som debut 0–6 dager; første leveuke):

  • Barnet er smittet like før eller under fødsel av kolonisert mor. 80–90 % får debut av symptomer innen 24 timer. Ofte uttalt respirasjonsbesvær/pneumoni, som kan være umulig å skille fra alvorlig asfyksi. Kan ha et fulminant forløp.
  • Økt risiko for tidlig GBS sepsis hos I) premature, II) etter langvarig vannavgang,III) ved påvist GBS bakteriuri (uttrykk for kraftigere maternell kolonisering?), IV) ved klinisk korioamnionitt og V) ved tidligere fødsel av barn med GBS sykdom.
  • Rektovaginal GBS kolonisering (asymptomatisk) hos mor er også en risikofaktor for GBS sykdom hos barnet, men svært mange kvinner er kolonisert og svært få barn blir syke. I Norge er derfor GBS screening (i uke 35–37) med intrapartum antibiotikabehandling av GBS-bærere ikke innført som nasjonal strategi (2017), men i noen andre land benyttes en slik strategi.
  • Hvis mor har fått minst 2 doser antibiotika iv (ampicillin/penicillin) pga økt risiko for GBS skal det ikke være nødvendig med antibiotikabehandling av barnet postpartum, men nøye observasjon.

Late onset GBS infeksjon (defineres oftes som fra 7–90 dager): Mindre fulminant forløp, men oftere meningitt (serotype III gir økt risiko for meningitt), artritt/ostemomyelitt, submandibulært flegmone etc. Smittekilde kan være andre enn mor, dvs både nosokomialt og ev. morsmelk.

Rutiner/strategi for barn med risiko for GBS sykdom

Symptomer som ved Neonatal sepsis, se 4.1 Neonatal sepsis. Der mor har fått påvist GBS bærerskap, men det ikke er gitt antibiotikabehandling skal barnet observeres i 24 timer på barselavdelingen før overflytting til barselhotell eller hjemmet. Diagnostikk/behandling ellers som ved neonatal sepsis, se 4.1 Neonatal sepsis.

Ved late onset GBS sepsis: Ta alltid også bakteriologisk undersøkelse av morsmelk

Alltid spinalpunksjon ved

  • Positiv blodkultur, dersom ikke kontraindikasjoner (svært prematur, ustabil respiratorisk)
  • Late onset GBS infeksjon

Behandling av barnet

Se behandling neonatal sepsis (4.1 Neonatal sepsis.) og neonatal meningitt (4.2 Meningitt). Ved bekreftet GBS-sykdom behandles med penicillin i høye doser, initialt kombinert med gentamicin som kan ha synergistisk effekt.

GBS antistoff undersøkelse av mor: Ikke lenger tilgjengelig som rutineprøve.

Referanser

  • Oppdaterte retningslinjer for håndtering av GBS hos gravide og fødende vil bli publisert i Nasjonal veileder i fødseslshjelp i 2020
  • Retningslinjer fra CDC om forebygging av perinatal GBS sykdom fra 2002
    http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/rr5111a1.htm
  • Petterson K. Perinatal infection with Group B streptococci. Sem Fetal Neonat Med. 2007; 12: 193-7.
  • Schrag S, et al. A population-based comparison of strategies to prevent early-onset group B streptococcal disease in neonates. NEJM 2002; 347: 233-39
  • Håkansson S et al. Group B streptococcal carriage in Sweden: a national study on risk factors for mother and infant colonisation. Acta Obstetricia et Gynecologica. 2008; 87: 50-58
  • Elling R. Synchronous recurrence of GBS late-onset sepsis in twins. Pediatrics. 2014 ;133:e1388-91